Mange trodde nok jeg fleipet da jeg ville hogge ned et tre og plassere det i en juletrefot på verandaen – for å lokke til meg fugler som jeg kan artsbestemme fra vinduet. Nå nei, denne karen fleiper aldri! 90 prosent av det jeg skriver er nemlig helt sant – men det gjelder kun 30 prosent av tiden. Gir det mening?

Uansett, jeg hadde fri her en dag, så da tok jeg med min nye Bahco-sag som har ligget ubrukt i garasjen i fem år. Full av energi dundret jeg oppover i retning Furuberget, for der er det som kjent en del trær.

Jeg kjørte opp Vikerkollvegen og parkerte ved siden av bebyggelsen, men fikk en uggen følelse idet jeg gikk ut av bilen. Er det i det hele tatt LOV å sage ned trær i skogen? Og hvordan er reglene i Furuberget, som har vernestatus? Hva om hyttefolket ser meg – og anmelder meg for grov miljøkriminalitet?

Mens jeg sto der med Bahco’n i hånda tenkte jeg at dette fort kunne bli en stygg «kriminalsag», som min kollega fra Stavanger ville ha sagt.

Jeg kjørte opp til Gubbestua, men der var det fullt av godt voksne skiløpere i Swix-luer fra 80-tallet, så ikke søren om jeg turte å prøve lykken der heller.

Til slutt endte jeg opp i et kratt i Furnes, hvor jeg parkerte på en avsidesliggende skogsbilveg. Det så sikkert ikke mistenkelig ut i det hele tatt at jeg snek meg ut av bilen og kikket og lyttet i alle retninger før jeg kjapt åpnet bagasjerommet og tok ut saga. Nå i disse tider er det fort gjort at folk tenker det aller verste.

Med høy puls subbet jeg ut i snøen, sagde ned den tynneste og stussligste kvisten jeg kunne finne, trøkket den inn i bilen og råkjørte hjem for å installere den på verandaen.

Puh, jeg ble ikke tatt!

Men hva med fuglene? Tja, jeg har ikke sett snurten av så mye som ei fjær siden treet kom opp.

Jeg trenger virkelig en ny hobby …

LES OGSÅ:

Sidensvansen – fuglerikets festlige fyllik

Ornitologer i varetekt

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00