Bak rattet opplever jeg ro, mestringsfølelse og stillhet. Relativ stillhet, i hvert fall.

Favorittmusikken er alltid med – særlig nå som FM-radioen er redusert til et minimum.

Bilen min, Ingolf, klarer seg utmerket uten DAB så lenge det er fullt av CD-er om bord.

Bilkjøring byr også på store visuelle opplevelser, enten det er snakk om fjell, fossefall eller fargerike froskedammer langs vegen.

For ikke å glemme selve høydepunktet over de aller fleste høydepunkter:

Grovt anleggsarbeid.

Det begynner å bli fryktelig lenge siden E6 forbi Gardermoen var preget av ørkenlandskap med enorme, gule sanddyner og endeløse omkjøringer.

Dæven, så mye vi sto der i kø i fredagsrushet …!

Senere forflyttet det hele seg nordover langs Mjøsa. Mer kø. Her var sanddynene erstattet med brutale steinblokker – hardt kvestet etter utallige runder med sprengninger.

Et mektig skue, uten tvil.

Nå sist åpnet nye E6 helt opp til Åkersvika. Gleden var stor da jeg kom hjem fra jobb og umiddelbart kunne hoppe inn i bilen og kjøre fire felt i hundreogti.

Aldri har det vært artigere å kjøre til Stange for å kjøpe kebab.

Fem minutter – det er tiden det tar fra Kåterud til Uthus nå. Jeg jublet i bilen.

Noen vil kanskje slite med å forstå hvordan noe så grått og stusslig som en veg kan vekke varme følelser, men det lever jeg godt med.

For meg gir det en slags mening i hverdagen.

Er jeg et miljøsvin? En fæl fyr?

Tanken har slått meg. Gang på gang.

Jeg kjører til Gardermoen for å se på fly. Fly som slipper ut enorme mengder grums. Fysj!

Samtidig har jeg ikke flydd siden juni i fjor, så noen liter diesel sluker jeg fortsatt med relativt god samvittighet.

Gratulerer med nye E6!

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00