Landskapet som farer forbi utenfor togvinduet, med kornåkre og sjarmerende småbyer, mens sola går ned og mørket siger på. Det var egentlig en slik togtur du håper bare vil vare og vare, og aldri ta slutt.

Vel, ikke alle hadde det slik, skulle det vise seg. Idyllen ble brått brutt av en energisk stemme på høyttaleren som proklamerte at dette toget kom til å komme fram til endestasjonen hele 25 minutter før tida!

Budskapet ble framført med en triumf og en entusiasme man sjelden hører. 25 minutter før tida på travle tyske skinner er ikke hverdagskost, og vi mer enn ante at dette kom til å bli tema på lokomotivførernes sommeravslutning, og at Günther, Lothar og Stephan nok alle kom til å bli mektig imponert.

Lokomotivføreren var igjen å høre på høyttaleren. Vi nærmet oss nest siste stopp, og den som skulle av her, gjorde lurt i å gjøre seg klar nærmest til å hoppe av i fart. Toget skulle kun gjøre et raskt stopp på to minutter. Ingen skulle få ødelegge kvelden for denne entusiastiske lokomotivføreren. Dermed var Berlin Spandau tilbakelagt, og toget cruiset inn de siste kilometerne uten et eneste rødt lys og sto godt parkert på Berlin Hauptbahnhof 26 minutter før ruta.

Lokomotivføreren takket for turen, og unnlot ikke å gjøre oppmerksom på denne rekordtiden som hadde latt seg gjøre på akkurat hans tog, akkurat denne kvelden, trass i alle byggearbeider og annet herk som gjør livet surt for lokomotivførere.

Noen ganger er livet artig å leve, og det hjelper alltid med en god dose entusiasme.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00