Noen av dem er dine beste venner. Noen av dem er din nærmeste familie, gode kollegaer, men de fleste er ikke så veldig nære. Her finner du søskenbarn du ikke har snakket med på 10 år og ansikter du ikke har sett siden dere gikk ut av videregående. Mennesker du gikk i parallellklassen med på barneskolen. Det finnes også mennesker der som du strengt tatt ikke aner hvem er, men som spurte pent om å delta på festen. Shit au, tenkte du og inviterte dem inn. Det er jo stas å ha mange venner.

Det som i tillegg er spesielt på denne festen, er at folk oppfører seg annerledes enn de gjør på andre fester.

Sånn helt plutselig vil du skrike ut et budskap så alle hører det. Du kan for eksempel rope: «Huff. Fikk påsken avbrutt av et sykehusbesøk».

Da vil veldig mange komme bort til deg å si slike ting som: «Å, guri. Hva har skjedd???», «Går alt bra med deg?» og «You go, girl».

Du svarer ikke på kommentarene.

Litt senere på festen kan du rope ut: «Det var en herlig joggetur jeg hadde i Furuberget i dag tidlig! Ny pers! Etterpå bakte jeg boller».

Noen av de andre deltakerne (som for øvrig alle er utstyrt med navneskilt), vil da rope tilbake ting som: «Herlig!», «You go, girl» eller «Åhhh, du altså».

Enda flere, kanskje 30 til 100 vil gå forbi deg og vise tommelen opp for deg.

Men de fleste synes det er tåpelig, men sier ikke ifra.

For hvem vil være en festbrems på Facebook?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00