Han er ikke vanligvis den første som våkner av oss to, men nå står han nærmest på spranget ut av dyna. Det er 2. januar 2017, mandag, og den første arbeidsdagen i det splitter nye året. Det er den første dagen på to uker at vi har bruk for ei klokke til å styre dagens gjøremål.

Nei da, tru’kke det, svarer jeg groggy, og myser ut gjennom gardinene. Det slår meg at det jammen er blitt synlig lysere om morgenen allerede, etter at sola «snudde» for snaue to uker siden. Jeg strekker meg mot nattbordet etter den gamle ipoden, som fungerer som vekkerklokke her i huset. Men altså, fungerer og fungerer, fru Blom.

08.38!

Mannen spretter ut på gulvet og står som ved et «pling», à la Askepotts tre magiske nøtter, påkledd i olabukse og t-skjorte. Jeg befinner meg gusten, men lattermild foran speilet på badet før noen av oss rekker å si noe mer. Kjempefin, harmonisk start på det nye året!

Du lurer på hvordan det går an å overhøre tre ulike alarmer fra ipoden? Den ringte nemlig ikke bare 06.30, men også 06.35 og 06.39, uten at noen av oss reagerte på verken «klokkespill», «klimpring» eller den lyden som faktisk heter «alarm» og er relativt ubehagelig inntrengende. Og volumet var på. Men forsovelsen var et grelt faktum.

For mange netter med Netflix, juleøl og potetgull har satt legemet i grundig dvalemodus. B-mennesket har fått regjere, i kombinasjon med marsipan, late dager og rødvinsgløgg. Døgnrytmen var ikke justert for hverdager, men nå skal jeg love deg at min mentale kalender brått er blitt kalibrert for 2017.

Og herfra går det oppover!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00