Det er selvfølgelig ikke opp til meg å bestemme hvor mye eller med hva slags odør du marinerer deg i bak husets fire vegger. Gå gjerne bananas med både eau de cologne og eau de vie. Men hvis mange av oss skal møtes på ett sted, kanskje veldig mange, ute i offentligheten, da veit jeg det er flere som hadde satt pris på en internasjonal standard for mengde lukt per person.

En hyggelig middag på byen, sier du? Tenk å kunne kjenne appetittvekkende lukt av stekt kjøtt og godt tilbehør – ikke bare oliventre og amber fra bordkavaleren, med toppnote av kanel og rose.

Jo, det finnes verre ting enn å lukte godt og mye. Å lukte vondt, for eksempel. Ikke greit det heller, når det gjelder sosial omgang. Ikke sjelden lukter det både dette og hint av folk som dumper ned i setet ved siden av deg på toget, og mye er atskillig verre enn nelliker og sedertre. Men til og med i et offentlig toalettavlukke der noen akkurat har kommet ut fra, kan det være en prøvelse å gå inn – fordi blandinga av solsikke, lavendel og sjasmin blir i meste laget på én enkelt kvadratmeter.

Jeg er sikker på jeg har en håndfull allergikere med meg i at det går ei grense for hva slags sky av liljer, sitrongress og musk som skal omhylle deg bare fordi du er plassert ved siden av noen i en kinosal. Eller i et fly. Eller står trøkt sammen på en konsert.

For ikke å snakke om når man ligger i kjølvannet av noen i svømmehallen. Og jeg er faktisk stor tilhenger av både Armani, Dior, Ford og Boss, men det kan vel ikke være noen brannfakkel å foreslå at man utsetter parfymeringa til etter man har dusja?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00