Dystre stemmer vil ha det til at verden går en ublid framtid i møte. I min trygge oppvekst var det utenkelig å bla opp i en avis og lese om alt man må ha tilgjengelig i huset dersom det skulle bryte ut en uventet unntakstilstand, men nå har vi altså kommet dit.

Jeg tar ingen sjanser, og har derfor begynt å fylle opp hele huset med alt jeg trenger for å overleve helt på egen hånd i minimum tolv måneder. Det koster en del penger – ingen tvil om det – men den dagen jeg faktisk får bruk for alt sammen, da stilner nok den hånlige latteren fra alle dere andre der ute i kulda.

Foreløpig består dommedagslageret mitt i stor grad av hermetikk. 250 bokser svensk ertesuppe og drøyt 100 bokser Snurring. Hva kaller man forresten fjærkre på hermetikkboks? – Hermegås! Hø hø … Men jeg skal ikke spøke for mye – dette er blodig alvor.

I tillegg til mat har jeg hamstret 57 lyspærer, 20 par nye ullsokker, en hel pall med pulverkaffe, 36 barberblader, 180 batterier i ulike størrelser, fem lommelykter, tre gassmasker, 50 kubikk bjørkeved, 124 doruller, 17 lightere, to geigertellere, 1.500 liter diesel og et dusin bokser vaniljeis. Jeg har lommekniv, plaster og krølltang som kan brukes til enkle kirurgiske inngrep.

I tillegg har jeg selvsagt masse lesestoff, brettspill og en lommeradio fra OL ’94. Klær har jeg mye av fra før, men skapet er nå utvidet med finlandshette og ekstra grovt ekspedisjonsundertøy som skal takle temperaturer ned til minus åtteogfemti. Jeg har også solkrem med faktor 180, i tilfelle atomangrep eller en ordentlig lei hetebølge. I den forbindelse har jeg også kjøpt ei kraftig bordvifte og ei god skjorte i lett, pustende stoff.

Nå kan Armageddon bare komme. Jeg er klar!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00