Det første spørsmålet hun stiller er hvor det nye vidunderet i rustfritt stål skal oppbevares, i ellers fra før ganske overfylte kjøkkenskap.

Og det er helt feil spørsmål når en oppglødd kjøkkensjef nettopp har returnert fra Jernia med en Jamie Oliver pastamaskin og en klassisk lasagne er under oppseiling – noe også et lite glass rødvin er.

La gå at kjøkkenbenken ser ut som en udelikat blanding av hønsegård og melbinge etter tilblivelsen av min første pastadeig av 500 gram mel, salt og seks egg.

Det er italiensk barneskirenn. Så lett! Hvitløken freser i oljen og auberginen hurtigstekes på begge sider i ovnen. Hvorfor bruker jeg ikke kjøkkenmaskinen til deigen, hører jeg fra gangen. Nei, jeg foretrekker å kna de to halvrunde deigene til de blir mye og varme i hendene mine, er Casanovas noe umodne svar.

Til og med 15-åringen kommer oppriktig nysgjerrig til kjøkkenbenken når fatter`n sveiver i gang pastapressa. Her lukter det karborik delikatesse lang vei. Ståldingsen fra Jamie er herlig lettvint å montere og bruke. Vi laminerer og vi presser deigen til stadig tynnere plater. – Laminat, er det ikke ekte saker du driver og presser ut?

Slike kommentarer kommer fra folk uten pastapresse og sans for riktig tyggemotstand og struktur. Om en halv times tid skal nok pipa få en annen lyd. Om jeg kommer til å bruke ståldingsen igjen? Om jeg skal! Jeg vurderer å åpne italiensk restaurant. Hva den skal hete?

Dermed Pasta Brumunddal.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00