Jeg er helt sikker på at det ikke står skrevet noe sted at det er husets eldste kvinne, les: mamma, som er hovedansvarlig for oppvaskmaskinen. Det er ikke en av de tinga som er nedfelt i noen lov. Altså er det fullt mulig å opponere mot.

I en del av de tusen hjem står «oppvaskmaskinen – ta ut og sette inn» derimot skrevet på unger og ungdommers liste over ting de med letthet kan bidra med i husholdningen. På den måten kan de lære å gjøre litt husarbeid, forhåpentligvis etter hvert utvikle en følelse av ansvar og evne til å se at «hei sann, her trengs det litt opprydning».

Erfaringsmessig sitter det langt inne.

Det er ikke ment som klaging på eget avkom (det ville i så fall bare falle tilbake på meg sjøl og Mannen som står for oppdragelsen) – det er bare en generell betraktning. Det kan sitte langt inne å innse at det å være en fjerdedel av et familiefellesskap innbefatter å ta sin del av de mindre attraktive oppgavene – herunder håndtere oppvask.

Nå plukket jeg for ei stund siden opp ei bruktbok på et marked, med tittelen «Meditasjoner for kvinner som gjør for mye». Inndelt i små epistler for hver dato, inviterer den til at man daglig tar en tur inn i seg sjøl ved å lese et visdomsord til ettertanke og refleksjon.

Foreløpig har jeg ikke rukket å lese så mye i boka, men hvis jeg først karakteriserer meg sjøl som «kvinne som gjør for mye», har jeg i alle fall funnet den aller første punktet jeg skal eliminere – og her er jeg helt sikker på at det er flere enn meg som har noe å hente:

Hvor mye tid bruker du på å rydde inni oppvaskmaskinen når andre enn deg sjøl har satt inn i den?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00