Jeg snudde meg og fikk øye på en dyr BMW som kom kjørende helt skjevt med venstre framhjul nesten oppe i luften. Det støyet og gnisset og knirket noe voldsomt, så jeg fikk direkte vondt innerst i det bankende bilhjertet.

Man kunne raskt se at høyre bakhjul var punktert og flatere enn en nedlagt goro-festival på Jæren. Felgen skrapte nedi asfalten, så dette kunne åpenbart ikke fortsette.

Av hensyn til bilen valgte jeg å vente til eieren hadde parkert og gått ut av det sterkt handikappede kjøretøyet. «Unnskyld, men jeg tror kanskje du har punktert litt!»

«Oi!», svarte damen. Ja, jo, hun hadde stusset over en og annen ulyd de siste timene. Uansett, det faktum at jeg klarte å gjenkjenne en punktering, det ga meg åpenbart en viss autoritet i hennes noget mindre bilinteresserte verden. «Du har visst peiling, du!»

«Nååå, deeet ...», svarte jeg – påtatt sindig og beskjeden.

Med hendene i lomma tok jeg en runde rundt bilen for å gjennomføre en kjapp EU-kontroll.

«Bakdekket ditt er glovarmt, så du bør absolutt ikke kjøre videre. Plutselig ryker hele felgen, og da blir det veldig mye dyrere. Hvis du først får flis i rillegeneratoren eller vibrasjoner i knottmutteren, da er du ille ute! Jeg har en kamerat som kjørte rundt sånn, og han måtte bytte både girkasse og soltak etterpå. 30 tusen rett ut. Nei, det er nok best å la bilen stå igjen her. Eventuelt bare vrake den.»

Damen så på meg med store, bekymrede øyne. Det var åpenbart at hun trodde på alt jeg sa. «Huff. Jeg skal ringe mannen min. Det er han som pleier å fikse alt sånt. Tusen takk skal du ha!»

En stor haug med karmapoeng til meg for å ha hjulpet den stakkars damen i nød. Nå er jeg kanskje ikke helt kyndig bilmekaniker, men det er jo tanken som teller, er det ikke?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00