Etter sjakk-VM føles livet meningsløst. Hva skal jeg bedrive tiden med nå som jeg ikke kan benke meg foran TV-en og oppleve intens dramatikk i opptil sju timer hver dag?

I forrige uke snublet jeg innom en mulig redning. Jeg fant nemlig en utsøkt blanding av alt en god TV-kveld bør inneholde: Dramatikk, kjefting, smelling, krangling – og en stor dose knusktørr britisk humor. Jeg hadde visst zappet meg rett inn i Brexit-avstemningen i det britiske underhuset, og jammen var det liv i den gamle salen! Her sitter politikerne på hver sin side og roper, jubler, kjefter og buer – enten for å vise støtte eller avsky overfor han eller hun som har fått litt taletid.

Mest fascinerende er den lille mannen som sitter i den største stolen og styrer det hele. John Bercow er såkalt Speaker, og framstår som en lærer som prøver å oppdra en rampete skoleklasse bestående av hundrevis av velkledde voksne som roper i munnen på hverandre. Her spiller det ingen rolle om man er statsminister eller en alminnelig skotte; gjør man en tabbe eller oppfører seg ufint, så er Speaker sporenstreks på plass og brøler «ORDER!» før han deler ut noen velartikulerte advarsler. Ingen slipper unna! Godeste Bercow må for øvrig ha verdens største samling av glorete slips. For en type!

Det hele framstår som en god, gammel sketsj med den alltid veltalende Stephen Fry i hovedrollen. Man venter bare på at Hugh Laurie skal dukke opp og lire av seg noen snodige utsagn med sterkt overdreven aksent, men det klarer mange av politikerne helt fint på egen hånd.

Si hva du vil om den erkebritiske parlamentarismen, men den byr unektelig på god TV-underholdning. Stortinget framstår i hvert fall ganske søvndyssende i forhold.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00