Det er helt suverent å jobbe i påsken. Da har man nemlig god tid til å lete etter de knallbra sakene som ellers i året kanskje blir litt glemt.

Påsken er sjelden preget av de aller største nyhetssakene, og da blir terskelen ganske lav for hva som kan kvalifisere til å fortjene spalteplass. Her er noen av sakene jeg vurderte å lage, men som ikke nådde helt opp:

«Mann pusset nesa på kafé – kvinne reagerer med hoderisting»
«Ordføreren klippet plenen i april. Hageekspert raser: – Det er kanskje litt i tidligste laget»
«Jesperpus: – Medietrykket holdt på å ta knekken på meg»
«Bilister fortviler over bensinpriser på 14 kroner»
«Kvinne gikk amok på byen – kastet kebab i privat søppeldunk»

Mulighetene er uendelige.

Men så, mens jeg satt der i egne tanker og vurderte om jeg skulle skrive en sak om folk som fyller spylervæske, så skjedde det noe dramatisk:

Midt i Vangsvegen kom det plutselig en sprell levende BJØRN subbende ut i vegen. Jeg bråbremset og klarte akkurat å stoppe før jeg fikk pels på grillen.

Jeg begynte å tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde kjørt på’n. Skulle jeg da ha ringt viltnemnda? Avlivet den på mest mulig skånsomt vis? DET hadde i hvert fall blitt påskens store klikkvinner!

Bjørnen kikket sløvt på meg – før den subbet videre med en diger tralle med en svær kommode bak seg. «Hva i alle ...?!» Men så slo det meg: The Gathering – selvsagt! Gutten i heldekkende bjørnekostyme virket ikke å bry seg nevneverdig idet han tasset videre i retning Vikingskipet.

«Er det vanlig med bjørner her nede i byen?», spurte min afghanske kollega i passasjersetet. «Ja da, det er sånn mange nordmenn feirer påske», svarte jeg.

«Dere er så rare», mente afghaneren – og ristet på hodet.

Jeg tror kanskje han har et poeng.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00