Jo da, også snyteskaftet kan bli ømt og betent. Dette skjedde selvsagt da jeg skulle ut og møte masse folk på festival. Nesa ble akutt hoven og rød, og så mest ut som en sprekkferdig ripsbusk.

«Jeg kan ikke se ut som et bremselys i trynet», tenkte jeg – livredd for å møte noen jeg måtte imponere.

Av mangel på en formell diagnose, valgte jeg å kalle lidelsen «neserotbetennelse». Det faktum at ordet gir null treff på Google viser bare hvor sjeldent og alvorlig dette er.

På apoteket var det ingen hjelp å få. Diagnosen var åpenbart så spesiell at de tre damene på jobb slapp alt de hadde i hendene for å stå i ring rundt meg og kikke forundret opp i nesen. Amputasjon virket å være eneste utvei, men heldigvis finnes det mødre her i verden, og mødre har svaret på alt. Rådet kom kjapt:

«Prøv med litt basilikum!»

Jeg oppsøkte sporenstreks nærmeste matbutikk, hvor jeg kjøpte en stor urteplante som skulle gnukkes mot det betente området. Effekten lot ikke vente på seg: Plutselig hadde jeg glemt smertene i nesa; nå hadde jeg nemlig pådratt meg omtrent elleve nye plager.

For det første ser det fryktelig dumt ut med basilikum i nesa, og for det andre er det ikke lett å kjøre bil når man alt man ser er en grønn og buskete jungel foran seg.

Timene gikk, og smerten var der fortsatt. Jeg begynte å bli utålmodig. Plutselig kom det enda en sms:

«Jeg skrev visst feil. Det skulle være bacimycin. Det er en salve som kan hjelpe. Klem, mamma.»

Urteplanten falt slapt ned i fanget mitt. Jeg følte meg ikke særlig nesevis, men det kunne ha blitt mye verre hvis hun hadde skrevet bajonett eller bazooka.

Hell i uhell, si!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00