«Fogden!», tenkte jeg – og ble litt skvetten. Noget fortumlet låste jeg opp, bare for å finne to små damer på rundt fem år.

– Hei!

– Eh ... Hei! Men ... Hva?

– Vi ville bare si hei.

– Åh ... Ja, nei, men det er jo hyggelig, da.

– Har du kjæreste?

– Oi. Ehm ... Nei, jeg har vel ikke det ...?

– Skal du få deg kjæreste?

– Neeei, jeg vet ikke helt, altså. Tror kanskje ikke det er noe for meg ...

– Hmm.

– Ja, hvis ikke mammaen din har noen veldig hyggelige venninner, da.

– Det har hun. Bor du helt alene?

– Ja. Eller nei, jeg har leieboer, da. Han er grei.

– Hvor bor han?

– Ja, nei, han har et rom oppe. Oppi der.

– Åja.

– Ja ... Det kan du si.

– Åkei, ha det!

– Ja, nettopp ... Ha det bra!

Wow! Jeg brøt umiddelbart ut i latterkrampe etter at jeg lukket døra. Jeg er mest imponert over at det fortsatt finnes barn som gjør sånne litt rare og morsomme ting. De reddet hele dagen min. Nå spørs det bare om det dukker opp en haug med rødvinsmarinerte kvinner i 40-årene på døra mi. Men da er det ikke sikkert at jeg tør å åpne, altså.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00