Oransje kuler spratt bortover den snøsørpete asfalten. Jeg balanserte bort til bildøra og fikk låst opp. Med fire melkekartonger stablet som ved i den ene armen, en boks hakka tomater og ei knekkebrødpakke under den andre, sammen med mobil og lommebok. Appelsinene plukket jeg opp til slutt.

Du husker kanskje scenen i «Gudfaren» der Don Vito Corleone kjøper appelsiner fra en liten butikk rett før han blir beskutt – og mister appelsinene, som triller utover hele gata ... Det demret for meg at appelsinene figurerer i så mange «Gudfaren»-scener ikke bare fordi Sicilia har spesielt mye av denne frukten, men fordi appelsiner i mafiafilmene blir brukt som bombesikkert symbol og frampeik på at noen kommer til å dø.

Og så jeg som bare skulle en liten tur innom butikken! Jeg hadde ikke engang særlig mye på handlelista. Men i det siste har en hval stadig dukket opp i tankene mine. Den som strandet og døde på Sotra. Sultet i hjel med 30 plastposer i magen.

Nå er jo sannsynligheten veldig liten for at akkurat de plastposene kommer fra min husholdning. Men ute på verdenshavene flyter gedigne, kunstige øyer av plastsøppel, som nye kontinenter. Samtidig har jeg hørt at plast henger i strimer nedover fuglefjellene, fordi fuglene plukker det med seg og bygger reir av det, man finner plast i magen på kyr og enorme mengder i fjæra.

Altså har jeg sluttet helt å si ja takk til poser på butikken. I stedet har jeg sverget å bare bruke miljøvennlige handlenett - som jeg har rundt 237 av liggende i boden.

Så hvor ofte tror du jeg husker å ta dem med meg hjemmefra?


Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00