Folk flest, tror jeg, er opptatt av naboen. Og dem som bor litt lenger borti vegen. Vi er nysgjerrige av natur, liker å følge med og vil ofte sammenligne oss med andre. Vi gleder oss over andres suksess, det er klart vi gjør, men det er oftere at det snakkes om ting som går ad undas (til dunndass).

Andres elendighet er det lett å legge merke til. Det trenger ikke være rare greiene. Ikke nødvendigvis uhelbredelig sykdom eller at huset har brent ned. Bare litt gruff. Det kan være nok til at folk får noe å snakke om. Én fjær blir fort til en hønsegård. Spesielt på mindre steder.

Når privatpersoner tar til tastaturet for å forsvare seg, er det en indikasjon på at det har gått litt for langt. Noen velger å være preventive – komme bygdedyret i forkjøpet – fordi de er såpass rutinerte at de vet at de sitter på en story som er sprengstoff. Men dette krever mot. Man legger hodet på hoggestabben. Kjør på!

Dersom man har behov for å føle seg litt bedre, kan jeg anbefale å sette seg ned foran TV. Stort sett hver dag kan man nemlig ligge på sofaen og se mennesker – som man liker å sammenligne seg med – med store problemer. Luksusfellen feiret 10-årsjubileum i fjor. «Økonomisk komikveld» skrev VG og totalslaktet konseptet tilbake i 2008. Nå, 19 sesonger senere, er programmet – der folk har gått helt av de økonomiske hengslene av diverse grunner – blitt TV3’s store seermagnet.

Ikke fordi vi ønsker å suge til oss Hallgeir Kvadsheims tips om privatøkonomi, men fordi man vil se helt vanlige folk som har mista kontrollen og tatt opp sms-lån på 250.000 for betale ned det helsikes studielånet. «Er det mulig», tenker du og sjekker saldoen på mobilen. Så svitsjer man over på «Pinlige sykdommer».

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00