Kroppen er litt uggen, halsen litt sår og humøret er kanskje ikke helt på topp.

Da hjelper det med et smørblid konduktør.

For det er akkurat det han er: smørblid.

Litt godrund i kjakan med smilende øyne à la Pølse-Hansen og et usedvanlig godt humør.

Når han kommer nynnende, eller kanskje var det plystrende, inn i vognen og sjekker billettene og serverer en fin kommentar, kan man ikke unngå å smile selv, og det er akkurat det denne konduktøren gjør.

Han har god tid og man kan se hvor godt han trives i jobben sin. Man kan rett og slett ikke unngå å la seg smitte av mannen i uniform.

Det er mange slike konduktører, men denne går enda lengre og jeg klarer ikke å unngå å følge med og kjenne nakkehårene reise seg da han henvender seg til hun som nok er det eldste menneske på togsettet.

Damen er ikke i sin beste fysiske form og konduktøren tar seg god tid med henne, setter seg ned på huk og spør om det går bra med henne.

Om han kanskje skal finne en kopp kaffe som hun kan kose seg med.

Damen takker høflig nei og konduktøren tusler videre nedover togsettet.

Sånne folk gjør hverdagen så mye bedre.

Og tenk hvor mye bedre de gjør den for seg selv.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00