Den siste tida har jeg registrert et fenomen på sosiale medier som jeg ikke begriper meg på. Folk som jakter på stolper. Stolpejakt. Flere som er i min virtuelle vennekrets ser ut til å drive med dette. Og jeg visste ikke at disse hadde jegerprøven en gang.

Men nå driver de altså og jakter på stolper i skog og mark. Jeg antar det bare er kort tid før en stolpejeger poserer triumferende over sitt nyfelte bytte, slik praksis er i elgjakt og annen jakt. Det er akkurat som katta heme, det. Jegeren har behov for å vise fram fangsten.

Har man egen hund for å jakte på stolper? Stolpehund..? En litt langbeint sak med nese for impregnert treverk som gjemmer seg på de utroligste steder? Her er det mye å ta tak i for en uinnvidd sjel. For eksempel lurer jeg på om man skiller på voksen og kalv? Er de yngste stolpene fredet, eller kan man jakte på dem alle? Hvor utspekulerte er disse stolpene egentlig? Er det vrient å få los på dem? Jakter man alene, eller settes det opp rene jaktlag som i fellesskap går inn for felling? Og når man først har kommet på skuddhold, hvordan feller man mest humant en stolpe? Er det med hurtig saging? Altså at man kaster seg overraskende over stolpen og sager den til marken. Før det triumferende bildet tas.

Her er det, som du skjønner kjære leser, rikholdig med huller i min kunnskap. Jeg lurer forresten også på hvorfor dette brått er blitt så populært nå. Er det blitt for mange stolper, slik at det er viktig å tynne ut populasjonen? Gir det bedre vekstvilkår for unge stolper om man tynner litt i rekkene?

Jeg vil anta at en vellykket stolpejakt ender på høvelbenken. Med tilbereding av byttet.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00