Med GPS og ferdigpakket piknikkurv rullet de ut fra gårdsplassen. Etter at Kjos og hans mannskap hadde endret de fine flytidene mellom Oslo og Nice med nærmere et halvt døgn, hadde Herr og Fru Glom på ren trass avbestilt billettene og bestemt seg for å ta bil. Stemningen var munter, de skulle «ta det som en tur».

Det gikk smertefritt helt til de putret inn på Autobahn 7 - anleggsarbeidernes mekka. Dess lengre Herr og Fru Glom kjørte, dess lengre tid ville det ta før de var framme.

Først skulle de «ankomme destinasjon om halvannen time». Men etter å ha kjørt en times tid, spratt meldingen opp om at det nå var to timer til de ville være framme. Sånn fortsatte det tvers gjennom Tyskland.

Herr Glom klødde seg i hodet.

Når de først var på hjul, la de inn en sving oppom Alpene. Tro mot GPS-en trosset de skiltingen om at grenseovergangen de siktet seg inn mot mellom Tyskland og Sveits var stengt. Noen hundremeter inne på sveitsisk jord, bak en skarp sving, traff de på noen tollere som sto og pekte på dem. Tollerne lurte fælt på hvor paret hadde tenkt seg. Antakelig var det en grunn til deres undring, for kjerrevegene som nå skulle ta Herr og Fru Glom på kryss og tvers over jorder og forbi måpende sauer kunne umulig være enkleste veg til Appenzell.

De var viklet inn i en slags labyrint.

Til slutt så ikke Herr Glom annen utveg enn en brutal passering av et innkjøring forbudt-skilt, med 12 kyr som stilltiende vitner.

Etter drøyt 60 timer i bil, 3993 kilometer med en snittfart på imponerende lave 66 km/t, er de nå hjemme igjen. Kø og omkjøringer har de fått nok av for en stund.

Men når Datter Glom spør om de egentlig sparte noe på å ta bilen, svarer Fru Glom at det er irrelevant.

For det ble jo en fin tur.

Selv om det nok kanskje blir fly neste gang.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00