Hedmarks områder øst for Glomma ble for mange år siden «gitt» til rovdyrene og alle rettigheter som beboerne hadde ble nulla ut. Det dreier seg spesielt om beiteretten. Vi synes det er underlig at denne retten er mindre viktig enn samenes reinbeiterett? Når rovdyra, spesielt ulven, får være i et område er det ikke mulig å drive med beitedyr og benytte den naturgitte ressursen utmarka i fjellet og skogen er.

LES OGSÅ: Landbruk og rovdyr

Vi leser også om at utbetaling for tapte rovviltdrepte har gått ned de siste 10 årene. Dette skyldes at det antall dyr på beite er halvert fra 2000 til 2014, og at det er vanskeligere å få erstatning.

En annen utfordring når dyra ikke er på utmarksbeite, er Mattilsynets pålegg om å ta dyra hjem. Konsekvensen av det er at dyra beiter opp vinterfôret. Kun 31 prosent (utmark) av tilgjengelige beite ressurser blir utnyttet i Hedmark. Så Hedmark kunne ha produsert tre ganger så mye mat som vi blir gitt mulighet til. Dette vil gjøre mye for den totale matproduksjonen, verdiskapningen og sysselsettingen.

I biotopene rundt beitedyr er gjengroing på grunn av opphør eller redusert beite og slått antatt å påvirke så mange som 685 truede arter (planter, insekter og fugler), ikke kadaver-mose! Disse artene får altfor liten oppmerksomhet i forhold til rovdyrartene.

Vedrørende ulvens genetikk sa Stein Lier-Hansen, daværende direktør i Direktoratet for naturforvaltning, på et møte i Østfold 29.10.1999 at ulvene som var i Norge er av russisk/finsk avstamning, og denne stammen er pr i dag på ca 55–60 000 individer og er ikke utrydningstruet.

Når det gjelder Bernkonvensjonen forplikter ikke den Norge til å ha ulv så lenge den ikke er utredningstruet og fordi det er viktig å verne flora, fauna og for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, vann eller andre former for eiendom (ref. Den Europeiske Landskapsvern konvensjonen av 2001).

Ifølge Aftenposten 10.08.15 rådet Enebakk kommune sine skoler og barnehager å avlyse skogsturer så lenge ulven var i området. Naturopplevelsene forringes i områder med ulv fordi den tar ut mye vilt, mindre å se på, og det som er meget «nervøst» og stikker fort til skogs, samt at beboerne ikke tør å benytte utmarka til fritid, jakt, sopp- og bærplukking!

95 prosent av Norges befolkning bor ikke innafor rovdyrsona, men de resterende fem prosent må vike alle sine rettigheter til fordel for rovdyra, spesielt ulv, uten at dette kompenseres. Derfor er Hedmark Frp mot rovdyrsona!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00