Som fylkesleder i FO Hedmark, fag – og profesjonsforbundet som organiserer majoriteten av barnevernansatte, er det påkrevd med et svar på Johanne Louise Groven Michaelsen sitt innlegg 11. mai, «Norsk barnevern har dårleg rykte».

Jeg vil ikke kommentere alle sider ved innlegget, men det er et behov for noen poengteringer. Først er det viktig å påpeke den gode innsatsen som gjøres i norsk barnevern, ofte innen trange ressursrammer. Det er mange dedikerte ansatte som skal manøvrere i et tiltagende komplekst felt. Deres viktigste perspektiv er og blir barnas beste. Det som regulerer barnevernets virksomhet er Lov om barnevern, men i tillegg nevnes spesielt avvergingsplikten, Straffelovens § 139. Bestemmelsen ble skjerpet i 2012 og politi eller barnevern skal varsles og det er tilstrekkelig at det fremstår som mest sannsynlig at vold i en nær relasjon vil bli eller er begått.

Det vises også til eksempler hvor barnevern, noen ganger med gjennomføringsbistand fra politiet, må treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Ja, det er selvsagt dramatisk, men samtidig er det dessverre nødvendig av og til. Imidlertid søker barnevernet å unngå dette i det lengste, og det skal mye til for at det blir nødvendig. Et slikt tiltak gjøres når det er tvingende nødvendig, for eksempel når barn er uten omsorg på grunn av foreldrenes sykdom eller at barna kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Svært ofte er andre hjelpetiltak prøvd først.

I Groven Michaelsens innlegg trekkes det fram at barn har blitt utsatt for overgrep etter at barnevernet er koblet inn. Jeg går ut fra at hun da tenker på fosterhjem og institusjoner. Uansett hvor overgrep eller omsorgssvikt skjer, er det selvsagt svært uheldig og skal ikke skje. Men at dette er nærmest regelen, slik det kan tolkes i innlegget, er et skudd i blinde.

Nevnt tidligere er de mange dyktige og engasjerte ansatte i kommunal barneverntjeneste, og i tillegg er det svært mange gode mennesker som tar på seg ekstra omsorgsoppgaver for utsatte barn og unge, nemlig som fosterhjem. BUFetat og private virksomheter yter også solide tjenester.

Det bør også nevnes at det er mange historier fra barnevernsbarn om at barnevernet ikke har grepet inn tidlig nok, og at foreldrene fikk for mange sjanser, og at barna burde fått hjelp og en ny start på et tidligere tidspunkt.

Avslutningsvis kan ikke forebyggende arbeid alene gjøres av barnevernet, men i et bredt samarbeid på mange samfunnsfelt. Norsk barnevern er et solid barnevern og kan utmerket godt måles opp mot barnevernet i andre land.

Fylkesleder FO Hedmark

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00