Lørdag er det klart for Hamars andre Pride-parade, og den er ikke mindre aktuell enn for ett år siden. Jeg skal gå. Pride-parader feirer faktisk 50-års jubileum i år, de fleste regner en kamp mellom politi og homofile i en bar i New York i juni 1969 som starten. I 1969 var homofili kriminelt både i USA og Norge (opphevet først i 1972). Mye er skjedd siden da, særlig i den vestlige verden.

Her hos oss i Hamar er det et tegn på større toleranse, åpenhet og solidaritet at vi nå kan gå i Pride-parade for 2. gang. Jeg synes jo selv at det er helt åpenbart at kjærlighet og seksualitet ikke kun skal være forbeholdt heterofile, men for mange er dette problematisk. Det er også problematisk for mange av dem som nå går under samleordet «skeive». Det er langt høyere selvmordsrate blant dem, og de møter ofte intoleranse, mobbing og sjikane, noen ganger vold.

I Hamar-området er det heldigvis noen gledelige tegn som viser at vi er på rett vei, tror jeg. Kapteinen på Ham-Kam har armbånd i regnbuefarger, cornerflaggene på Stange station er regnbueflagg (hvis ikke hærverk gjorde det umulig, motkreftene er der). Små tegn ja, men fotballen har vært en machobastion helt uten åpne homofile. Det er kanskje tegn til endring nå? Mediene har ellers omtalt hva som kan skje hvis homofile par går ut på byen i Hamar, plaging, trusler og mobbing er dessverre ikke uvanlig. Mye gjenstår faktisk før vi kan kalle oss en liberal og urban by.

Jeg er på lista til BBL ( By- og bygdelista Hamar) ved høstens kommunevalg, det er også initiativtakeren til Pride i Hamar, Monica Imsdalen Sørli-Johansen. Jeg vet også at flere i BBL vil gå i paraden, den representerer viktige verdier hos oss. Da jeg først hørte om Pride-paradene var det kun bilder av de mest tynnkledde/seksualiserte og spesielle som ble vist. Jeg lurte på om slike parader kunne være lite representative for mange, og ikke føre til større toleranse, kunnskap og åpenhet.

Jeg mener nå at paradene nettopp gjør det. Alle avskygninger er med, og viser at kjærlighet er for alle. Som politiker er jeg opptatt av at Hamar skal være en åpen og inkluderende by hvor alle skal kunne trives, uavhengig av etnisitet, seksuelle legninger og religion. Åpenhet, informasjon, møteplasser, ufarliggjøring, normalisering, inkluderng er sentrale ord, ellers gjør de frivillige og ideelle organisasjonene en stor jobb i denne sammenhengen, vi kan gjerne gi ytterligere støtte til dem. Men oppfordrer først alle til å gå i paraden lørdag.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00