Jeg minnes at vi satt i en sirkel på et kvadratisk lite rom. Splitter nakne sjuåringer med hver vår mor i umiddelbar nærhet på en iskald pinnestol og ventet på klarsignal fra naborommet. Der inne satt ei frodig, myndig dame i hvit frakk. Damens navn var helsesøster Bergliot Thorsrud. Sju gutter og deres mødre hadde brukt morgentimene med å plassere avkommets morgenurin på enliters mjølkeflasker og hostesaftflasker av merket Tusol. Et par av guttene med sistnevnte flaske fikk merknad om «sukker i urinen» i den nylig tildelte grønne helseboka og beskjed om ny prøve til uka.

Da var enten Tusolflaska grundigere rengjort, eller så hadde smågutten fått lettere urinavlevering i ei bredmunnet mjølkeflaske. Bare slik for sikkerhets skyld.

Jeg skal villig innrømme at blikket mitt flakket forsiktig i retning de andre seks guttene som satt med korslagte tynne bein for å skjule sitt aller mest private. Jeg var bare i besittelse av ei yngre søster, og hadde ikke sett andre likekjønnede i Adams drakt før.

Jeg er førsteklassing og året er 1959.

Kroppsideal visste vi ingenting om. Så etter en rask overblikksrunde rundt venteromssirkelen kunne jeg konstatere at vi så ganske så like ut. Ingen overvektige. Et par plattfote Gitaråsninger riktignok og et råskinn frå Putten som nektet plent å fjerne underbuksa, var de eneste som skilte seg ut.

Fru Thorsrud avslørte nok noen detaljer i helseboka, uten at noen av oss gutta kunne motta negative komplimenter for dårlig holdning eller spesielt store ører. Det siste var til min fordel. Sjøl var jeg av den oppfatning at hodet mitt, inklusive høreorganene, mest av alt lignet en drosjebil med begge dørene åpne. Å teipe ørene var bare brukt som nødløsning innendørs hjemme.

Helsesøsters venterom tømtes parvis, og snart var det jentenes tur etter samme prosedyre og beskjed om å spise grønnsaker og drikke tran, og en framdriftsplan for pirkeprøver og BCG.

8. mars er det Kvinnedagen.

Så en takk til dem som sto på barrikadene for større likhet mellom kjønnene. Etter 60 år er det derimot ikke blitt slik at helsesøsterinnkallingene skjer samtidig. Nei, kropp har blitt noe langt annet enn det var for oss på starten av livet. Aller verst er det nok for jentene. Å dusje naken framfor likekjønnede krever godt sjølbilde. Den perfekte kroppen? Hvem innehar den? Den ultimate kroppen er for de aller fleste uoppnåelig. Men hva er perfekt? Er du litt utenfor normen er det kort vei til krise for en usikker 16-åring. I kjølvannet skvalper psykiske problemer og utestengelse. Når foreldre i tillegg gir sine håpefulle døtre brystforstørrelse i konfirmasjonsgave for å oppnå et oppkonstruert ideal, befinner vi oss i en merkelig verden.

Det minner meg om utstillingshunden til Strandsveen som var så underbitt at den ikke fikk tre fram for dommerpanelet på grunn av underlig tannstilling. Strandsveen visste imidlertid råd og fikk tannlegen til å legge regulering på underkjæften til kjøteren. Og sistnevnte var klar for bedømmelse.

I dag er det helt klart en vanskelig verden å vokse opp i. Og du skal være rimelig oppdatert for å klare å følge alle motesvingninger og nye trender. Plutselig hadde noen bestemt at kroppshår under jentearmene var «hot» igjen. Det samme med grått hår for tenåringen og hennes mor.

Sjøl er jeg for lengst utgått på dato, og burde vel strengt tatt ikke hatt talerett i slike viktige spørsmål. Og slett ikke på selveste 8. mars. Men jeg kan huske tilbake. Motene nådde fram sjøl «oppi Furnesåsen» Sjøl om det tok litt tid. Jeg hengte meg på både Beatles-sveisen, platåskoa og slengbuksa jeg også. Men først etter at byfolket hadde benyttet moten i tre år. Dersom jeg holdt meg «oppi åsen» var jeg innhaver av siste mote. Men under en Hamartur var jeg umiddelbart utgått på dato. Vi så oss rundt i nabolaget vi. Hva hadde vennene lagt seg til? Så tok vi etter de tøffeste...

I dag går det mye raskere, og nåde den som ikke følger trenden. Tatoveringer hadde bare sjøgutta da jeg var ungdom. Nå gjelder det å finne raskeste veien mot det perfekte. Om det perfekte er oppblåste trutmunner, implantatfylte rumper eller nåler i tunga vet jeg ingenting om. Men en ting vet jeg. Hvis du ser med hjertet ser du skjønnhet overalt. For skjønnhet er ikke spørsmål om utseende – men tenkemåte. Jeg skulle ønske langt flere kunne komme til den konklusjonen i jakten på det perfekte.

Jeg tenkte i min naivitet at jentene pyntet seg for oss gutta. Men neida. De omskaper seg for å se bedre ut enn sine medsøstre. Men jeg er redd vi glemmer det aller viktigste. All skjønnhet kommer nemlig innenfra. Og den delen er det ingen kroppskirurg som kan endre. Og når det kommer til det ytre er det enkle ofte det beste. Det er mye som taler for at du fortsatt får utrulig spretne pupper av å hogge ved.....

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.