Dette er en løsning og ei tukling med ansvarslinjene mellom Storting og Regjering, som vi regner med at Stortinget avviser; jo før, jo bedre.

For det første noen prinsipielle motforestillinger:

• Da ordningen med politisk valgte rovviltnemnder ble innført, var det en forutsetning at disse nemndenes vedtak måtte ha et politisk klageorgan. Derfor var nåværende MD uaktuelt; Departementet, nåværende Klima- og Miljøverndepartementet (KLD), ble klageorgan. Løsningen tok på det viset hensyn til ansvarsforholdet Regjeringa har overfor Stortingets flertall, og de vedtak Stortinget fatter. Vi oppfatter systemet vi har i dag som ei demokratisering av rovviltforvaltningen, der den er lagt under folkevalgt kontroll.

• Fjernes denne sammenhengen, fjernes også grunnlaget for å ha politisk valgte rovviltnemnder med vedtaksmyndighet for blant annet uttak av rovdyr og forvaltning av helheten i rovviltpolitikken. Slik vi ser det, bør Stortinget eller Regjeringa, i så fall også utnevne uavhengige, regionale nemnder til å ta seg av helheten i den regionale rovviltforvaltningen. Ei slik uavhengig regional nemnd vil da måtte ha som oppgave å forvalte Stortingets målsetting om både levende rovviltstammer og mulighet for beitedyr på utmarksbeite.

For det andre praktiske utfordringer:

• Det er vanskelig å se hva som er ei såkalt uavhengig nemnd, hvilke kriterier som nemndsmedlemmene skal sorteres ut etter, og hvem som skal foreta utvelgelsen. Det er slett ingen enighet i dag om hvem som er uavhengige.

Rent praktisk kan det antakelig sies at det kommer an på øynene som ser. Noen har en sterk oppfatning av at rovviltforvaltning helt ut er et juridisk område. Men de klagesakene som de to siste årene har vært temaer, viser snarere det motsatte; det er fra juridisk hold stor uenighet om hva som er rett lovtolkning og hvilke hensyn som skal telle mest.

• I dag fungerer medarbeidere hos fylkesmennene som sekretariat for rovviltnemndene. Det gjør de på grunnlag av mange viktige, men ofte motstridende hensyn i den vedtatte rovviltforvaltningen. Når de såkalte uavhengige klagenemndene kommer på plass, med sin spisskompetanse, juridisk og forhåpentlig landbruks- og naturfaglig, hva kan sekretariatet bidra med da?

Og er det i det hele tatt mulig å påberope noen å ha uavhengighet, målt opp mot brede og viktige samfunnsspørsmål som inkluderer hensyn til bosetting, næringsutvikling og bruk av utmarksressurser?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00