… og det var en gang en konge. Og han hadde ei datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne. Det vil si, hun var verken vrien eller vrang, men ganske svevende. Det gikk i nyreligiøst prat, så kongen stakkar ble helt tummelumsk. Derfor lovte han ut at den som kunne målbinde prinsessen, eller i det minste få henne ned på jorda, skulle få henne og halve kongeriket attpå.

Det var nok av dem som ville prøve seg, skulle jeg mene. Folk kom i flokk og følge, fra øst og vest, men det var ingen som greide å jekke henne ned. Til sist bestemte kongen at de som prøvde seg, men ikke kunne, skulle svimerkes på begge ørene med det store svijernet hans. Han ville ikke ha dette rennet i gården sin til ingenting.

Så var det to brødre som ville friste lykken. Vel framme, gikk først den eldste inn til kongsdattera.

«God dag», sa han.

«God dag igjen», sa hun, og gjorde noen luftige armbevegelser.

«Det er fælt varmt her», sa han.

«Varmen du kjenner er din sjels guddommelige kilde, som virker herifra til evigheten, og gjennom spirituelle verktøy kan jeg hjelpe deg å bli kjent med din egen aura», svarte prinsessa.

Der lå svijernet og ventet. Da han så det, gikk det helt i ball, og så var det ute med ham.

Det gikk ikke bedre med den yngste.

Så var det en sjaman som la i vei, og langt om lenge kom han til en gammel gubbe som hadde satt det lange skjegget sitt fast i ei postkasse.

«Kom hit og hjelp en gammel krok», sa gubben. «Jeg skulle fiske opp Hamar Arbeiderblad i forrige uke, og så skjedde dette. Nå har jeg ikke smakt mat på dagevis.»

«Nei vel,» sa sjamanen, «men hvis du vippser meg 3.000 kroner og er villig til å åpne opp hjertet ditt, så skal jeg heale deg. Jeg skal snu atomer og manipulere frekvensene som produserer dopamin og laktat. Da vil du bli fri og attpåtil yngre.»

«Yngre?!», svarte gubben, mens han fiklet fram mobilen og vippset summen. «Kan du ikke bare få meg løs fra denne boksen her først?»

Sjamanen strakte fram håndflata si og messet noen mystiske formularer. Ingenting skjedde. Gubben satt fast, han.

«Det var synd du ikke var villig til å ta imot med hjertet ditt,» sa sjamanen, og så gikk han videre.

Framme ved kongsgården kommenterte også han varmen, på sin måte.

«Ved å koble meg på energiene i dette rommet, får jeg opp at det er varmt her.»

«Varmen du kjenner …» sa prinsessen, men hun ble avbrutt av sjamanen.

«… jeg vet hva du skal si. Jeg leser din sjels visdom.»

Dermed omfavnet de hverandre.

«Jeg befaler …», begynte kongen, for han så at planen hans var i ferd med å rakne.

Men det hjalp lite. Nå ble det så hett mellom prinsessen og sjamanen at det måtte komme inn en kar fra et annet eventyr og slippe ut et par vintre.

Sjamanen kunne naturligvis ikke få halve kongeriket etter dette. Til gjengjeld turnerte han rundt i minst halve, alle sine dager, sammen med prinsessen, overbevist om at både kongen og dronningen elsket ham.

Moral: Hvis en sjaman sier han skal hjelpe deg, men ikke greier det, vil det uansett være du som sitter igjen med skjegget i postkassa.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00