Bokåret 2019 er en markering av at det i 2019 er 500 år siden den første norske boka ble trykt.

Nasjonalbiblioteket initierer Bokåret, som også skal skape leseglede. I Hamar vil hovedmarkeringen av Bokåret 2019 foregå første uka i november med en rekke spennende arrangementer.

Hva skjedde så i 1519? Jo, Erik Valkendorf, erkebiskop i Nidaros, tok initiativ til å trykke ei messebok til bruk under gudstjenesten, Missale Nidrosiense, i København.

Det vites ikke hvor mange bøker som ble trykt, men i dag finnes 26 eksemplarer, hele eller bare fragmenter. Ti eksemplarer er i Norge, og Nasjonalbiblioteket har tre av dem.

Boka regnes som en nasjonal skatt og er med i Norges dokumentarv, UNESCOs norske skryteliste for kulturarv.

Mandag 4. november kommer messeboka til Hamar bibliotek. Men er det noe å lage oppstuss over? Er ikke den gamle filla digitalisert? Hvorfor skal vi i det hele tatt bry oss med bøker når vi har nettbrett og Internett?

Ei bok er ikke bare et informasjonsinnhold; den er også en gjenstand.

Innbinding, skrift, utforming og materialet som er brukt i boka, kan fortelle om tid, sted, håndverk, tilgjengelige ressurser og kunstnerisk uttrykk. Framfor alt kan vi ta i ei bok; den kan berøres. Vi bruker alle sansene våre i møte med boka, i tillegg til synet.

Dette skaper en annen opplevelse, en nærhet mellom menneske og gjenstand, som et digitalt bilde aldri greier. Kanskje er det derfor forskning viser at vi lærer bedre ved å lese bøker og skrive selv enn ved å knotte på en pc.

Før sommeren satt jeg intetanende og så på Dagsrevyen. På TV-skjermen kom det en reportasje fra Hamar. Her framsto en rektor fra en Hamarskole og hevdet at i dag trengte ikke elevene reell kunnskap. Nå kunne de bare slå opp på Internett for å finne det som trengtes.

Forskrekkelsen over utsagnet gjorde at jeg ikke er helt sikker på hvilken skole rektoren representerte. I ettertid har jeg hørt at dette er gjengs oppfatning blant skoleledere.

Stakkars barn som må utsettes for slike oppfatninger på skolen. I en tid med fokus på fake news, kildekritikk, bildemanipulering og logaritmer som løper løpsk, skal altså barn i skolen ikke tilegne seg egen kunnskap!

Elevene får seg tildelt nettbrett i enkelte skoler før de har lært seg å skrive og lese ordentlig.

Den forskningen som finnes, viser at det som leses på skjerm forstås og huskes mindre enn lesingen i ei bok. I tillegg kommer fristelser som spill og sosiale medier der tilgangen til dette ikke er stengt.

Etter en skoleoppvekst med nettbrett og power-point orker færre og færre å lese en lengre tekst. Dette vil skape store forskjeller mellom dem som lærer å lese bøker hjemme og dem som blir avspist med dagens skoletilbud.

Selvfølgelig er det elever med eksempelvis svakt syn eller skrive- og lesevansker som har god nytte av lesebrett. Det er det store flertallet dette gjelder.

Vet skolene hvilke e-læremidler som virker bedre enn andre? Trolig spiller økonomien inn her, som vanlig. Det er sannsynlig at pris og ikke kvalitet kan være styrende i utvelgelsen av læremidler.

I tillegg er det ganske så enfoldig dersom skoleledere i Hamar og ellers i landet tror at Internett er kilden til basiskunnskaper. Kan vi ikke da bare gi ansvaret for utdanningen til Google?

Skal vi gjøre det norske utdanningssystemet avhengig av multinasjonale, private selskaper, som ikke betaler skatt og med en milliardfortjeneste som går i lomma på private eiere i USA?

Historiefaget har trange kår i norsk skole, men historien lærer oss at de såkalte framskrittene kan ha sin pris. Det er dagens klimautfordringer et godt eksempel på.

Noen er redde for at robotene skal ta over, men det som er skummelt, er at skoleverket og vi alle blir så late at vi til slutt ikke vet noe om noe. Enda verre er at vi ikke vet hva vi gjør feil.

Digitalisering er et verktøy. Det er ikke et mål slik som mange i styre og stell synes å mene. Stort sett alt digitalisert materiale kan manipuleres enten underveis i framstillingen eller i etterkant.

I dag trenger barn og unge å se ekte gjenstander og føle virkelighet gjennom å sanse den eneste, autentiske versjonen.

I en nåtid bestående av kopier, nettroll og ekkokamre kan det være fint å vite at noe er håndfast og ekte.

Hva ønsker så de unge? I en undersøkelse fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner svarer 12-13-åringene at de trenger samtale og refleksjon over en digital hverdag som skaper ensomhet og mangel på læring i empati.

Bibliotekene kaller seg nasjonens hukommelse. Det kan vel diskuteres om de er det, siden andre bevaringsinstitusjoner tar vare på den unike, originale gjenstanden. Kunnskapen som formidles i bøkene, finnes i alle fall i bibliotekene.

Måtte det bli mange bokår heretter og fortsatte, gode opplevelser på bibliotekene.

Skoleledere i Hamar kommune burde dessuten tvangssendes på arrangementene i Hamar Bokåret 2019.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00