Det blir litt av et mangfold av det. Og du verden for noen muligheter det byr på.

En som har oppdaget det, er Stange nye kultursjef Solbjørg Tveiten. Denne uka presenterte hun noen av tankene sine i HA. Og da var det nettopp mangfoldet i det lokale hun la vekt på. «Kommunen består av mange mindre steder med egen identitet», påpekte hun.

Til daglig snakker vi gjerne om Hedmarken eller Hamar-regionen som en kulturell enhet og helhet. Ut fra antall oppsettinger, er det i sentrum av regionen, i Hamar, at det meste skjer. Og kulturarrangementer i Hamar er gjerne annerledes enn i nabokommunene. For det som skjer i Stange, Ringsaker og Løten, har ofte en sterkere lokal profil og gir kanskje en enda sterkere identitets- og tilhørighetsfølelse.

Hamar, fylkeshovedstaden med kulturhuset, er ikke minst stedet for tilreisende nasjonale og internasjonale artister innen musikk, teater, dans og billedkunst. Det er stedet for store festivaler og ukentlige norgespremièrer på kino, og det er her kulturinstitusjonene som Teater Innlandet og Kunstbanken holder til.

Men også Hamars mange kulturarenaer har rikelig rom for det lokale. Det er det som utgjør fundamentet her også, men tilreisende utøvere bidrar til å gi helheten et veldig løft. Denne balansegangen mellom de lokale og nasjonale/internasjonale, er det svært viktig å ta vare på, ikke minst i kulturhuset. Og ut fra det som har skjedd det siste halvåret, og som er varslet for halvåret vi er inne i, er balansegangen godt ivaretatt.

Et annet spennende trekk, er at utøvere fra de andre kommunene på Hedmarken også begynner å ta kulturhuset i bruk når det er grunn til det. Et eksempel er Solheimkoret, som har sin neste konsert i Flagstad-salen. Ikke fordi de søker bort fra hjemlige trakter i Veldre kirke, men fordi de vil utforske hva Flagstad-salen lydmessig kan by på av tilleggsopplevelser, ifølge HA denne uka.

Og det er en helt riktig tankegang, at kulturhuset og Flagstad-salen kan bli nettopp arenaen for de spesielle begivenhetene, og fungere som et samlingspunkt for aktører i også de andre kommunene på Hedmarken – når de synes det passer. Ennå er det nok et stykke fram til at tanken om kulturhuset som regionalt kulturhus er i ferd med å bli realisert. Men noe er på gang, og det er langt bedre enn ingenting.

Men fortsatt er det nok slik at de store kulturarrangementene i hver kommune på Hedmarken, vinner på å beholde sin lokale tilhørighet. Det er ikke noe poeng å flytte noen av RingsakerOperaens forestillinger til Hamar, selv om det ble publikumsrekord den gangen de gjorde det. Men RingsakerOperaen er Ringsakers kulturelle flaggskip, og spilles på det stedet i verden der de best hører hjemme.

Å flytte RingsakerOperaen til Hamar kulturhus, ville vært omtrent som å flytte Tømmerstockfestivalen fra torget i Brumunddal til Stortorget. Det ville ha vært utrolig snålt.

For alle har sitt eget å framføre, som er uløselig knyttet til sitt folk og sitt sted. Tenk bare på løtensokningene; det er neppe noen vinnerstrategi å la Nordbygdarevyen spille i Flagstadsalen, selv om det sikkert kunne blitt en del fliring der også. Men den hører bare hjemme et annet sted.

Det er omtrent som å prøve å trekke Nes Friteater til Hamar. Det er bare ikke slik du gjør.

Dessuten har de en hyggelig sal hjemme på Tingnes. Og en del av samme huset er Tingnes spiseri, som er verdt en tur helt alene, selv om det ikke skjer et pip inne i salen.

Og på samme måten er det med Stange. Også her er de fleste kulturarrangementene uløselig knyttet til det lokale, og gjennomgående er lokal identitet en kjerne i det som blir gjort. Et typisk eksempel er alt som har skjedd i Kvennstugua i Vallset. For her bodde forfatteren Ove Ansteinsson rett ovafor elva; han kalte hjemmet sitt Oveli, oppkalt etter både seg selv og kona Eli. Og det var en real genistrek fra vallsetingene den gangen de bestemte seg for å begynne å spille Ove Ansteinssons stykker i Kvennstugua, få meter fra der forfatteren hadde bodd. Og den første oppsettingen av «Hu Dagmar» i Kvennstugua er vel slik som ingen vallsetinger vil glemme, hvis de var der. Og det var de så klart.

Utfordringen for blant annet stangesokningene er at de har ikke så veldig mange gode innendørs spillesteder. Og den nye kultursjefen Solbjørg Tveiten har helt rett i at noe av det flotteste de har i Stange, er alle utendørsarenaene, som hun påpekte i HA onsdag. En av dem er Atlungstad brenneri, der Turnékompaniet er i ferd med å gjøre det til tradisjon å spille sommerlig komedie utendørs i brenneriveggen. Og de viser at selv Shakespeare lar seg utmerket overføre til et lite landsens brenneri, som for øvrig også er Norges nasjonale brennerimuseum og lager utmerket barsk akevitt på mandelpotet.

Så noe av det mest spennende akkurat nå, er hvordan Stanges nye kultursjef vil «trekke kulturen ut i naturen», som hun sier. For det har vært gjort før i flere kommuner, og det har gitt suksess. Tenk bare på Ringsaker Teaters oppsetting av Ronja Røverdatter i skogen i Moelv, i det som vel er det fineste naturlige amfiet som noen gang er utnyttet på Hedmarken. Eller tenk på da Hedmark Teater satte opp «Blod! Blod!» - stykket om morderen Kristoffer Svartbækkens halshogging i Løten. Stykket ble spilt på et oppbygget skafott, få meter fra der henrettelsen skjedde. Det var som alle på publikumsplass fikk neglespretten og frost i sjelen da de satt der i sprengkulda i svarte natta. Men øksa beit.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.