«Kjære alle sammen. Gratulerer med dagen!

Det finnes ikke noe hyggeligere enn å ønske velkommen til Stortorget i sol på en 17 mai

Dette er den store festdagen. Men også den store kaosdagenf or mange. Vi synger "Ja vi elsker", men visa om røverne fra Kardemommeby kunne kanskje like relevant: "Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi, hvor er Jespers hatt, hvor er ditt og datt, jeg er sikker på jeg hadde den i går." Om ikke i går, så i alle fall 17.mai i fjor.

Verdenskjent stupetårn

Men nå er vi her, alle sammen. Vi har funnet igjen det meste, og improvisert det vi mangler. På en strålende dag i Hamar: det skinner i Mjøsa, bunadsølv og nylakkerte negler.

Det er fire år siden jeg stod her sist. Mye er forandret siden den gang.Da hadde vi ikke noe torg, ikke noe kulturhus. Ja ikke en gang et skarve stupetårn hadde vi i 2011. Nå har vi et verdenskjent stupetårn. Og mere til.

For fire år siden var vi 28.662 innbyggere. Nå er vi 30.254, 1.600 flere. Velkommen til hver og en!

Hamar har forandret seg både med utseende og innhold. Det eneste som er uendret siden 2011 må være min egen hårfarge!

Det er med verden som det er med Hamar: Den forandrer seg. Men ikke alttid til det bedre. I dag feirer vi Norges grunnlov, det vet alle. Den 17. mai samlet landets fremste menn (det var menn som bestemte den gangen) på Eidsvold og la grunnlaget for at vi i dag lever i et folkestyre. At vi kan si det vi mener uten å bli sensurert eler fengslet. At vi kan stemme i valg på ulike partier. At vi har samme rettigheter uansett hudfarge og livssyn.

Men det er ikke gitt at demokratiet fortsetter fordi det ble vedtatt og innført for hundre eller ti år siden. Demokratiet og folkestyret holdes bare i live av at folk bruker det aktivt. At vi sier meningene våre, er aktive og kritiske innbyggere.

Flyktningskrisen

I mange land i verden, også i vår egen verdensdel Europa, innskrenkes nå demokratiet. Det pustes liv i gamle fordommer. I møtet med miljøeutfordringer, flyktningekrise og fattigdom velger noen å lukke både grensene og øynene. Det løser ingen ting, det er bare når vi bruker hodet og gjør noe sammen at vi kan få løst de store utfordringene i verden. Svaret er mer demokrati, ikke mindre.

I Hamar står vi foran det største inngrepet i byen ble grunnlagt i 1849. Vi skal bestemme hvor den nye jernbanenlinha skal gå. Det er mange og sterke meninger. Vi vet at mange vil bli rammet uansett hvor jernbanen blir lagt. Vi vet også at med den nye jernbanen kommer en historisk mulighet for byen.

Jernbanesaken blir en prøvestein på hvordan vårt eget lokaldemokrati fungerer. Jeg håper at vi også i denne debatten kan holde demokratiets fane høyt. At vi har respekt for hverandre både i debatten og ikke minst etter at den er over.

Margit på nesten 100 år

Hamar forandrer seg, verden forandrer seg. Det er bare en måte å møte forandringer på, med åpenhet , nysgjerrighet og toleranse.

Jeg snakket med ei dame for ikke så lenge siden som er nesten 100 år. Hun heter Margit. Det 17. mai minnet hun husket best var eggedosis på kafe Glitne ! Og at hun hadde fått et par nye sko til 17 mai på 11 årsdagen. Nye sko hadde hun aldri fått før i sitt liv. Og 3 år etter begynte Margit i sin første jobb.

Det er slike som Margit som skapte det Hamar vi i dag feirer. Verden og Hamarforandrer seg. 17. mai forandrer seg. Men Hamar går videre ikke bare med nye sko, men på skinner og dobbeltspor».

Les også
NYHET Se videohilsen fra Busterud som mistet strømmen under talen.
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00