• Artikkelforfatter: Erik Ringnes

Nylig sa f eks 83 prosent av dem som stemte i Løten et «nei» til sammenslåing slik vi ser i de fleste kommunene som avholder folkeavstemning.

I Norge har vi utviklet et styringssystem som er basert på det representative demokrati. Det avholdes valg hvert 4. år til kommunestyrer, fylkesting og storting. De som velges representerer et parti og sine velgere og påtar seg et ansvar på vegne av befolkningen. De folkevalgte på alle nivåer tar mange avgjørelser og gjør viktige prioriteringer innenfor sine definerte ansvarsområder. Folkevalgte bruker mye tid på å lese dokumenter for å sette seg inn i sakene som står på dagsorden. Folkevalgte har både stemmerett og forslagsrett og kan sjøl sette saker på dagsorden.

Sakene behandles enkeltvis og med regler for taletid og talerekkefølge slik at alle får presentert sitt syn. I kommunene er det rådmannen innstilling som legges tile grunn. Den er basert på en faglig vurdering og blir i svært mange tilfeller vedtatt uten endringer. De folkevalgte har ofte kontakt og møter med sine partigrupper forut for den formelle behandlingen. Slik virker vårt demokrati og denne formannskapsmodellen har vist seg å være meget slitesterk og nesten uendret helt fra 1837.

Norge har ikke tradisjon for å holde folkeavstemninger og denne formen for demokrati er ikke hjemlet i grunnloven. Det er kun avholdt 6 rådgivende, nasjonale folkeavstemninger siden 1905 med følgende spørsmål:

innføring av monarki, innførsel og oppheving av forbud mot produksjon og salg av alkohol og spørsmålet for og imot medlemskap i EF i 1972 og om medlemskap i den Europeiske union i 1994. I andre land brukes folkeavstemning hyppig. Sveits har et styringssystem som er basert på mange folkeavstemninger og avholdt nylig en folkeavstemning om hva slags virkemidler som bør brukes for utvising av utlendinger. I Sveits fikk kvinner stemmerett først i 1971.

Folkeavstemning vil ofte avvise enhver endring og bidrar dermed lite til nødvendig reformer. Tenk bare på innføring av kvinnelige prester og biskoper eller homofiles rettigheter som neppe hadde blitt innført dersom disse spørsmålene skulle avgjøres i folkeavstemninger.

Nå ser vi at en rekke kommunestyrer har vedtatt å avholde folkeavstemninger om kommunesammenslåing. Det er feigt og unnfallende. Det er ansvaret til de folkevalgte på Stortinget å vedta en funksjonell administrativ inndeling av landet. Det ansvaret ser det ikke ut til at verken den nåværende eller tidligere storting er villig til å ta. De har dyttet ansvaret ned til de folkevalgte i kommunene. Når dette nå uheldigvis er blitt situasjonen er det nødvendig slik jeg ser det at de folkevalgte i kommunene ta ansvar og sørge for at Norge får en hensiktsmessig administrativ inndeling.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.