I disse valgkamptider har arkitektur, byplanverdier og kulturminnevern vært fraværende. Bare Venstre har temaet utvetydig i sitt program. Hva er partienes standpunkter?

Det pågår et arbeid med revisjon av sentrumsplanen fra 1995. Den politiske komiteen for plan, miljø og næring har arbeidet med dette i 1 ½ år og legger i disse dager fram et planprogram til høring. Bra. Men hittil, også i deres arbeidsperiode, har vi sett at prosjekter og reguleringsplaner både er fremmet og godkjent av formannskap og kommunestyre innenfor komiteens både geografiske og tematiske mandatområde.

Prosjektene avviker sterkt fra et av de sterkeste trekkene ved Hamar sentrum: den historiske bykarakteren. De medfører også riving av verdifulle bygninger. Slike godkjenninger binder dermed komiteen og gir den ikke anledning til en samlet gjennomgang av de bykvaliteter og den byform som bør legges til grunn for utvikling av sentrum.

Vil partiene sikre at komiteen får sluttført sitt arbeide uten «avbrytelser» av frampressede prosjekter? Hvilke byplanfaglige prinsipper vil partiene legge til grunn for fornyelse og bevaring i sentrum: fortetting og kvalitet gjennom styrende planer og offentlig veiledning eller prosjektbaserte private vurderinger og enkeltvedtak?

Hamar sentrum har en klassisk bystruktur – kvartalsstrukturen. Byens bygningsmessige utvikling har gjennomgått forskjellige faser: Den toetasjes trehusbyen er avløst av historisk bebyggelse i tre og fire etasjer og mer «moderne» fra seint 1930-tall og opp til i dag. Bortsett fra ved kvartalsbranner og enkelte andre unntak i nyere tid, har byfornyelsen skjedd med nye bygg passet inn i den eksisterende kvartals- og tomtesituasjonen.

Mange gatebilder er fremdeles preget av lavere eldre bebyggelse selv om fire etasjer er blitt vanlig i tillegg. Noen bygg har blitt godkjent med fem til seks etasjer eller de er stekt ulike i form og størrelse med sine nærmeste naboer. Slike vesentlige endringer skjedde i perioder hvor forståelsen av arkitektonisk helhet utover enkeltbygget ikke var fremtredende; arkitektoniske «moter» og nye byggemåter dominerte.

På 1980- og -90-tallet skjedde det en endring. Enkelte bygg ble utformet i tråd med intensjonene om å skape harmonisk/arkitektonisk balanse mellom de ulike bestående stiler og volumer, et prinsipp som også ble lagt inn i sentrumsplanen fra 1995. De siste to år derimot har det igjen blitt fremmet prosjekter som i svært stor grad bryter dette, både i byggehøyde og arkitektonisk utforming.

Flere vil også medføre riving av bygninger som tidligere er vedtatt som bevaringsverdige. Noen slike prosjekter er godkjent, noen er omstridt og i konfliktbehandling på reguleringsplannivå. Prosjekter som avviker fra gjeldende planer er i seg selv tidkrevende og belastende for alle som er involvert: kommunen selv, regionale myndigheter og utbyggerne. Riving framfor bevaring og gjenbruk av bygninger gir også negativ effekt i et klimaregnskap.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00