Skal vi sikre tilstrekkelige antall læreplasser og riktig kompetanse for bedrifter må videregående skole dimensjoneres etter reelle behov i arbeidslivet, ikke etter popularitet. Alternativet er tapt verdiskapning og stort frafall.

En av de store utfordringene i utdanningspolitikken er at det er en stor andel ungdom i aldersgruppen 16–25 år som står uten videregående utdanning. Samtidig er behovet for arbeidskraft – spesielt med yrkesfaglig utdanning – langt høyere enn tilbudet. Fra NHOs kompetansebarometer vet vi at seks av ti bedrifter i Innlandet har et udekket kompetansebehov. I noen bransjer hele sju av ti. Bedriftene melder om tapt verdiskaping og skrinlagte prosjekter som følge av kompetansemangelen.

En ting er tapt verdi- og jobbskaping for Norge som nasjon. En annen ting er den belastningen det er for den enkelte ungdom. 11 prosent av elevene på allmennfaglige studieretninger i Innlandet fullfører ikke videregående opplæring, og innenfor de yrkesfaglige utdanningene er det hele 39 prosent av elevene som ikke fullførte etter fem år. Jeg mener dette gir store negative samfunnsmessige konsekvenser. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, finner vi dessverre i større grad enn øvrig ungdom igjen i NAV-systemet senere i livet, på en eller annen form for støttetiltak. Vi trenger alle disse ungdommene.

Disse forholdene er godt dokumentert den siste tiden i en rekke offentlige utredninger som drøfter ulike aspekter ved utdanningssystemet og arbeidsmarkedet (blant annet i Liedutvalget og Sysselsettingsutvalget).

Det er som alltid i politikken ikke noe «quick fix». Vi må jobbe langs flere akser med ulike tiltak over tid for å snu utviklingen. I og med at vi nå står overfor et kommunestyre- og fylkestingsvalg, drister jeg meg likevel til å komme med et forslag som jeg mener vil være en sentral brikke for å redusere frafall fra videregående opplæring, og dermed også bidra til å dekke bedriftenes kompetansegap.

I dag dimensjonerer fylkeskommunene utdanningstilbudet etter elevens førstevalg og skolenes prioriteringer. Det betyr at det er 15-åringens valg og skolenes behov som avgjør hvilken kompetanse arbeidslivet får, og ikke arbeidslivets behov for kompetanse. Konsekvensen er at det opprettes for mange klasser i populære fag og at mange elever to år senere vil stå uten læreplass siden arbeidslivet ikke har kapasitet til å ta imot alle, mens andre yrker og bedrifter står uten noen som helst påfyll av nye lærlinger.

NHO tar derfor til orde for at arbeidslivet må tillegges større vekt i dimensjonering av utdanningstilbudet. Dette kan gjøres ved å gi yrkesopplæringsnemndene vedtakskompetanse og ikke kun rådgivende kompetanse som i dag. Yrkesopplæringsnemndene består av partene i arbeidslivet, og er fylkeskommunens viktigste redskap for utviklingen i fag- og yrkesopplæringen. Erfaringene viser at nemndene ikke lyttes til i tilstrekkelig grad. Et unntak er Rogaland der nemnda har fått vedtaksmyndighet til selv å dimensjonere utdanningstilbudet. Resultatet i Rogaland er at dimensjoneringen samsvarer mer med arbeidslivets behov. Flere bedrifter får tak i kompetansen de har behov for. Flere ungdommer fullfører med en utdanning det er stor etterspørsel etter.

En vinn-vinn-situasjon som både bidrar til økt jobb- og verdiskaping og til at flere ungdommer finner en verdifull plass i arbeidslivet. Jeg oppfordrer derfor fylkestingspolitikerne over hele Innlandet til å se til Rogaland, og la utdanningstilbudet dimensjoneres etter arbeidslivets behov.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.