MDG i Stange har et innlegg i HA 17. februar om høyden på mulige høyblokker i Kjonerudveien 2 i Ottestad.

Det er all mulig grunn til å tenke nøye gjennom hvordan Ottestad skal se ut i framtida, ikke minst av hensyn til et ønske om at dyrket mark ikke bør bygges ned.

Så langt kan vi sikkert bli enige, men da må vi, etter min oppfatning, våge å tenke noen lure tanker litt utenfor komfortsonen. Den nye arealplanen som kommer i år vil kunne gi oss noen hint om det.

Når MDG sier at «Etter vår mening vil høyhus signalisere en form for urbanitet og vil kunne føre til ytterligere utbyggingspress, med fare for nedbygging av landbruksarealer», så må jeg si jeg kommer veldig i stuss.

Oversatt til norsk oppfatter jeg dette slik: Bygger vi lavt i Stange, så unngår vi å bli oppfattet som et gryende urbant område, bygger vi lavt så er det den beste garantien for at dyrket mark vil forbli ubebygd.

Det tror jeg blir feil, av den enkle grunn at etterspørselen etter boliger i Ottestad allerede er stor, og at nærheten til Hamar vil medføre stor interesse for å kunne etablere seg i Ottestad i åra som kommer.

LES OGSÅ: Høyhus i Stange - hvorfor?

Jeg tror ikke vi kan lure noen, verken boliginteresserte eller markedet, ved å bygge så lavt at ingen ser oss. Jeg tror det er så enkelt at for å sikre at dyrket mark forblir ubebygd, så må vi bevege oss opp i høyden.

Hvor høyt? Åtte etasjer har rådmannen og Planutvalget liten sans for, de mener det blir for ruvende og massivt.

På den annen side kan vi ikke invitere alle nye innbyggere til Stange med lovnaden om at det «historiske landskapet med de vakre åsprofilene og landskapssilhuettene» skal bevares som de er til evig tid.

Skal vi lykkes i Stange og Ottestad må vi våge å strekke oss litt i høyden, og ikke bare legge oss flate.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00