Fram til syttitallet varmet vi opp husene med ved, olje/parafin og kull. Strøm var dyrt og ble brukt til belysning og teknisk utstyr. Utpå syttitallet hadde vi bygd ut så mye kraft, og den var så rimelig, at vi tok strøm i bruk til oppvarming. Mange sløyfet derfor pipa i huset for å tilfredsstille Husbankens kostnadskrav.

Strømforbruket økte raskt, og på åttitallet ble det nødvendig med sparing. Dessuten var ytterligere kraftutbygging dyrt og konfliktfylt. Det ble starten på statlig enøk-satsing. Den ble lagt til e-verkene og finansiert med påslag på strømprisen. Tanken bak satsingen var at det er billigere å spare en kWh enn å bygge ut en ny.

Enøk-avdelingene hjalp kundene med å påvise sparetiltak og å se på muligheter til å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming. Men mange av tiltakene var ikke privatøkonomisk lønnsomme uten statlige tilskudd, ofte inntil 20 prosent av investeringen.

Man laget også varmeplaner med tanke på utbygging av fjernvarme for å anvende bioenergi i større omfang. Flere byer etablerte fjernvarmeanlegg, deriblant Hamar. Det har erstattet olje men også frigjort elektrisk kraft som kan eksporteres.

Stortinget har et uttalt mål om å ta i bruk 36 TWh med bioenergi innen 2020. Man er langt unna det målet, og bioenergisatsingen har gått trått. En av årsakene er lave strømpriser som gjør bioenergien mindre lønnsom. Nye hus bruker mindre energi, og man satser heller på lokal bergvarme og varmepumpe. Disse investeringene utløser også investeringstilskudd fra ENOVA. De har overtatt enøkansvaret fra e-verkene og får fortsatt penger til driften via et påslag på strømprisen. I tillegg får de betydelige midler over statsbudsjettet.

Lave strømpriser er en barriere for overgang til alternative energikilder. En av årsakene til lave priser er i følge riksrevisor Per Kristian Foss, innføringen av «grønne sertifikater». Ordningen skal stimulere til økte investeringer i fornybar energiproduksjon. Det er et felles svensk-norsk prosjekt og kan gi utbygger inntil 25 øre/kWh i produksjonstilskudd til etablering av sol-, vind- og småkraftverk. Kostnadene til dette tas også over strømprisen. Det har ført til store investeringer, særlig i vindkraftverk, noe som har ført til kraftoverskudd og lave priser.

Les Aage Johan Thomassens innlegg fra 3. april.

Kanskje trenger vi både ACER, flere utenlandskabler og høyere strømpriser for å få mer fart på bio-, sol- og vindkraftutbyggingen. Det vil gjøre Europa grønnere, men Aage glemmer at vi allerede gjennom flere år har bidratt til dette med store beløp via strømprisen og skatteseddelen.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.