På lekeplassen møtes treåringen og femåringen, femåringen og sjuåringen. På lekeplassen leker alle. På skøytebanen leker alle «haien kommer», eller «hauk og due», eller det spilles hockey, eller det kommer et akebrett i full fart. Alder har plutselig ikkeno’ å si.

Voksne møtes fordi barna møtes. Voksne deler termoser med kaffe og kakao og danner trygge sikkerhetsnett for egne og andres barn, våre barn. Vennskap skapes, pleies og utvides til å romme andre, blant store og små. I et samfunn som digitaliseres blir lekeplassen et svært kjærkomment sted for lek der og da. Et sted hvor motorikken trenes, et sted hvor barna kan brekke bein, få en skramme eller en kul, et sted hvor barn utvikler sin sosiale kompetanse og alt mens mange voksnes øyne passer på.

I et samfunn hvor stadig flere unge rapporterer om økt følelse av ensomhet, i et samfunn hvor politikere og andre skriker om mer fysisk aktivitet, i et samfunn hvor mobilbruk diskuteres og mange steder begrenses fordi vi ikke lenger møtes i «virkeligheten». I et samfunn hvor vi trenger flere lavterskeltilbud for å møte andre. I det samfunnet ønsker Hamar kommune å frata oss på øvre Ajer og Volljordet store deler av Solplassen, lekeplassen vår. Det er ikke greit.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00