I Kvartal 48 er det ikke mye liv igjen og nå senest opplyser avisen om at Torghjørnet er i ferd med å tømmes av butikker. Det er ikke lønnsomt lenger å drive forretning i det som før var byens sentrum. Tar man en spasertur i gågata en vanlig dag, ser man tomme butikkvinduer eller oppslag om lokaler til leie. Heller ikke er det mange andre gående å treffe. Da vi kom til mjøsbyen for trettisju år siden, var det liv og røre i sentrum. Blant annet husker jeg at vi var opptatt med loddsalg for Storhamar kunstløp på lørdager. Hvem ville vel finne på å selge lodd utenfor Triangelbygningen i dag? Nærmest galematias. Og nå har jo Hamar mange flere innbyggere enn den gang. Det er fristende å bruke begrepet spøkelsesby, om ikke akkurat i dag, så om noen år, hvis utviklingen fortsetter som nå.

Men på begge sider av byen og i god avstand fra sentrum ligger kjøpesentrene Maxi og CC, bygget og godkjent i forståelse med byens politikere. At dette ikke har bidratt positivt til byutviklingen, det regner jeg med at flere enn jeg er enige i. Noen har hevdet at i alle fall det sist anlagte kjøpesenteret skulle gi sentrum et løft. Nå ser det ut som også dette er skivebom.

Før jul bestemte så flertallet av kommunepolitikerne at den nye jernbanen skal gå øst for byen med stasjon ved Vikingskipet. Trass i motstand fra blant andre jordvernere og naturreservattilhengere. Og ikke minst fra de som mener at en slik løsning vil medføre en ytterligere oppsplitting av byen og et utarmet sentrum. Men utsikten til Mjøsa, fra alle kanter og vinkler, (for de få som besøker sentrum? eller for de fastboende) teller mest! Her er det ingenting å forhandle om. Selv om dette standpunktet skulle føre til en forsinkelse av dobbeltsporprosjektet.

Bære je ser Mjøsa, det synes å være det aller viktigste.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00