Stemmen til Anne-Cath. Vestly er noe av det jeg husker best fra da jeg var liten. Hjemme var barnetimen med henne, Kirsten Langbo og Alf Prøysen fast inventar.

Det jeg husker aller best med Anne-Cath. var stemmen. Den snille, lune, forsiktige stemmen som fortalte om Aurora eller mormor og en haug med unger. Lite skjønte vi den gangen av at hun egentlig var full av politisk brodd og samfunnskommentar. Anne-Cath. var først og fremst snill. Det er det jeg husker henne som. For meg er hun et bilde på et menneske som ikke sier noe galt om noen.

For noen dager siden laget jeg en nyhetssak i den avisen du akkurat nå leser i om en kar som var tiltalt for å ha lagt ut på Facebook at han syntes muslimer generelt var noe vi burde skyte på, eller i alle fall kjøre over med bulldoser så de ble flate.

Det var opptil flere enige i, og det endte med at Antirasistisk Senter anmeldte både brumunddølen og flere andre til politiet. Som nå går rettens veg for å straffe disse uttalelsene.

Det var da jeg, absurd nok, kom til å tenke på Anne-Cath. Vestly. På stemmen som alltid åpnet barnetimen med å si «mårn, mårn». Og så begynte den å fortelle.

Det er et godt spenn mellom en snill stemme som hilser velkommen og en digital stemme som synes folk bør havne under en anleggsmaskin. Det nærmeste Anne Cath. ville ha kommet, måtte vel vært om Knerten ved et uhell hadde havnet i noe trøbbel. Men sjøl han pleide jo å komme seg ut av de verste knipene uten å ønske noen død og bedervelse.

Åssen kom vi dit at det er helt greit å ønske noen det verste i livet? I åpne fora og med fullt navn. Det skjer daglig. På sosiale medier og i kommentarfeltene til norske medier. Folk skriver at andre fortjener å bli overkjørt, voldtatt og tatt av dage.

Jammen er det rare greier.

Politikere opplever jo dette også. Det er ikke så lenge siden Aps Hadia Tajik opplevde grove ting på sosiale medier som en følge av hennes standpunkt om monarkiet.

Og det må det jo være greit å mene både mye og sterkt om. Man kan mene meget og mangt om både kongen og Aps nestleder, fortrinnsvis fortsatt i den rekkefølgen.

På null kåmma svisj var hun imidlertid blitt «landssviker» i sosiale medier. Opplest og vedtatt av mennesker som synes de er i sin fulle rett til å tegne hvilken som helst grov karakteristikk av andre mennesker.

Jeg sitter og funderer på om disse vokste opp med Anne-Cath. på radioen.

Gudene vet hva alle disse sinte menneskene kunne funnet på å utsette Knerten for om de hadde fått tak i ham. Eller hva de hadde kalt han på sosiale medier.

Ville han fått trusler om vedkløyveren fordi han var furubrun i barken? «Send den landssvikeren i kløyveren!» Jeg fornemmer de sinte bikkjene bjeffe digitalt fra sine stuer.

Jeg hører mange tenåringsforeldre skildre den sosiale hverdagen til barna deres. Om hvor hardt klimaet kan være. Jenter kaller andre jenter for stygge ting. De slutter å spise og går i svart, i en tenåringshverdag fylt opp av grums og hat og vonde meldinger.

Jeg forsvinner ut i Anne-Cath. sitt univers igjen. Tro åssen Aurora hadde hatt det om hun hadde flyttet til Tiriltoppen i dag. Hun gjorde jo det på et tidspunkt, flyttet til byen. Og det var litt vanskelig, slik jeg husker historien, som selv på sitt såreste ble fortalt med verdens snilleste stemme.

Hva hadde jentene kalt Aurora på Facebook i dag? Ville hun vært et lett bytte for fingre som sprer gift fra tastene?

Det er mye som er mer komplisert rundt oss i dag enn da hennes fortellinger ble skrevet. Fiendebilder skifter mye raskere og uskyldige mennesker rammes av andre menneskers sinne og hat. Hat. Det er ikke et bra ord. Jeg har lovt meg sjøl at jeg skal prøve å slutte med hat-ordet. Jeg hater snøvær, men det er jo egentlig ikke det jeg gjør. Jeg misliker det en god del. Men å kanalisere den energien ut i hat. Det er sløsing. Har jeg kommet til konklusjon da.

Nettet er fullt med hat. Iblant kan det synes helt blottet for snille stemmer.

Hat fører til at onde mennesker hakker hodet av andre.

Hva var det vi mistet? Hvor gikk det så gærent at det ble greit å ønske andre alt vondt i det offentlige rom? Er vi skadd i sjelen av sesonger med såkalt reality-TV der kødder og drittsekker med slu taktikk går ut med seier, ny bil og attpåtil en slags ære i behold? Kanskje har vi pådratt oss dårlige forbilder. Vi i mediene har sikkert noe av skylda for det og.

Et sted langs vegen må det ligge igjen rester av anstendigheten. Vi kan gå i grøftene og lete etter spor av folkeskikk, plukke opp bitene vi finner og se om det er mulig å restaurere det tilbake til fordums storhet. Så kan vi ta bilde av anstendigheten anno 2016 og legge det ut på Facebook.

Jeg prøver å ignorere De Sinte så godt jeg kan, men iblant roper de så høyt og så ufordragelig stygt at det er umulig å overse dem.

Tro hva som kommer ut av å dømme dem for hatske ytringer. Kanskje blir de bare enda sintere. Og flere blir sinte fordi noen dømmer de som er sinte. Og som hater. Så er runddansen i gang. Du kan temmelig sikkert følge det på sosiale medier.

Knerten og jeg er nå i alle fall skeptiske.

Vi er redd vegen tilbake til anstendigheten er lang.

Det måtte i så fall være at det hjalp med en runde repriser av barnetimen fra da vi var små.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.