MENINGER

Etter årelange forsøk på å få et offentlig tilrettelagt seremonirom hvor pårørende kan avholde minnesamvær etter en avdød humanetiker, håper vi nå inderlig krematoriet i Hamar blir tilrettelagt for livssynsåpne seremonier.

Tall viser at på Østlandet vil bare 55 prosent begraves i kirkelig regi, i Oslo bare en tredel. Seremonirom til kirkelige begravelser er det mange av, men det mangler verdige lokaler for humanetikere og andre med et annet tros- og livssyn - det til tross for at gravferdslovens § 1 krever at «gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn».

Men det finnes en mulighet: Hamar krematorium er for oss et utmerket lokale som ivaretar alle våre behov for å avvikle minneseremoniene på en vakker, varm og verdig måte - unntatt på ett punkt: Seremonirommets utsmykning med religiøse symboler. Det kan en gjøre noe med nå.

Kommunestyret i Hamar har allerede gått inn for å gjøre tilpasninger inne i lokalet. Dette skal nå følges opp av Kirkelig fellesråd. Det er riktig at den ytre bygningen er verneverdig, men enkle tiltak som det vi har bedt om innvendig, er ikke i strid med noen regler/vedtak/lovverk. Det er bare snakk om vilje. Dette handler om likeverd for alle, ikke bare for halvparten av innbyggerne.

Kirkelig fellesråd i Hamar skal den nærmeste tida legge fram et forslag som skal ut på høring. Da håper Human-Etisk Forbund at det kommer en brukbar løsning.

Det vil si: At det blir mulig å dekke til de mest iøynefallende kristne symbolene med forheng eller nedtrekkbart lerret. På lerretet kan man vise symboler og bilder som representerer avdødes livssyn. Med enkle grep vil innretningene fjernes når seremonien er over - og lokalet ser ut som før. Dermed burde alle bli fornøyd.

Det haster med å komme i mål for å ivareta gravferdslovens krav om at seremonier skal skje i respekt for avdødes livssyn. Å bli kastet ut i nye år med venting på at et eventuelt mindre, nøytralt tilbygg til krematoriet skal stå ferdig, virker lite tilfredsstillende - særlig fordi dagens seremonirom kan tas i bruk allerede til neste uke, og koste en bagatell i forhold til tilbygg.

Til nå har humanetikere blitt møtt med nærmest likegyldighet, med påstander fra kirkehold om byggets «hellige» eller «vigslede» status, at bygget er fredet, at det er for lite og må utvides, at kremasjonsovnen er ubrukelig. Enn så lenge begraver vi våre døde i krematoriet med religiøse trossymboler, uten å kunne vise behørig respekt for avdødes ikke-religiøse livssyn.

Det er påbudt å benytte de offentlige gravplassene til gravferd, men da må det også gå an å bruke offentlige kapeller og krematorier til livssynsåpne seremonier. Alternativer til gravkapeller er noen ganger forsamlingshus, gymnastikksaler, kulturbygg eller selskapslokaler. Dette blir sjelden verdig eller godt nok, og er diskriminerende for landets innbyggere som ikke tilhører Den norske kirke.

Vi er møtt med at humanetikere har så få begravelser at de trenger ikke et stort lokale. Et lite tilbygg kan være nok. Til det svarer vi: Mangelen på egnede seremonilokaler er ofte grunnen til at «etterspørselen» ikke blir synlig. Dessuten er det ikke antall begravelser som betyr noe, men antall mennesker som ønsker å delta i en minneseremoni. Tallene tyder også sitt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00