Ifølge ordføreren er det uproblematisk at kvinner med brystkreft sendes rundt på flere sykehus. Pasienter med brystkreft fra Lillehammer og Gudbrandsdalen kan undersøkes på Lillehammer, opereres på Hamar, få scintigrafi på Elverum og strålebehandling på Gjøvik.

Dette er ikke en fremtidsrettet organisering av kreftomsorgen. Det onkologiske fagmiljøet er derfor blant dem som sterkest anbefaler Mjøssykehuset. Det samme gjør pasientenes egne representanter.

Nullpluss innebærer et fortsatt fragmentert tilbud. Det er realt å ikke støtte Mjøssykehuset. Men man bør ikke påstå at en oppdelt kreftomsorg er uproblematisk.

Samme dag som møtet med helseministeren, offentliggjorde belgiske folkehelsemyndigheter en studie om behandlingskvalitet og overlevelse etter brystkreft.

Den omfatter 46.000 pasienter. Studien viser en klar sammenheng mellom overlevelse og krav til volum og tverrfaglig fagekspertise på det enkelte sykehus.

Belgia har kriterier for å være et såkalt brystkreftsenter.

Minstekravene er et pasientvolum på 125 pasienter i året i tillegg til følgende spesialistbemanning: Minst to brystkirurger, to mamma-radiologer (røntgenleger med spesialisering innen brystkreft), en patolog med spesialisering innen mammapatologi, to onkologer hvor en må være spesialisert innen strålebehandling og en innen kjemoterapi og minst en plastikkirurg med spesialisering innen rekonstruktiv kirurgi.

De ulike spesialistene jobber sammen i såkalte «interdisiplinære team» for at behandlingen skal bli så god som mulig. Ikke alle pasienter i Belgia behandles ved et slikt senter, dessverre. Den aktuelle studien viser nemlig hele 30 prosent økt risiko for å dø av sykdommen blant dem som ikke behandles på et slikt senter.

I Innlandet er brystkirurgien på Hamar, strålingen på Gjøvik og patologien på Lillehammer. Vi oppfyller dermed ikke de nevnte anbefalingene.

Det vil derimot Mjøssykehuset kunne gjøre. Sykehusene vil møte stadig nye minstekrav til fagkompetanse og volum for å sikre god behandling. Pasientene vil dessuten i stadig større grad selv kreve en slik kvalitet – og med rette. Det handler tross alt om å kunne overleve.

Det er helt åpenbart at en samling av fagmiljøer vil styrke kvaliteten. Man får et større volum, og de ulike faggruppene kan samarbeide tettere.

Studien fra Belgia er bare en bekreftelse på dette. Innlandet trenger derfor et felles topp moderne sykehus.

Alternativt kan vi vurdere å sende brystkreftpasientene fra Innlandet som pakkepost til Belgia? Det er i hvert fall ingen god løsning å fortsette å sende disse pasientene rundt Mjøsa – slik enkelte motstandere av Mjøssykehuset tar til orde for.