Jeg stiller dette spørsmålet fordi det etter min mening ser ut slik. Gang på gang engasjerer folk seg for å fremme sine saker og gang på gang overser både politikerne og byråkratene i Hamar alle innspill. Folk engasjerer seg i skolestruktursaken, i utbyggingssaker og i vernesaker.

Men det ser ut til at det kun har en terapeutisk side all den stund intet fører frem.

Det gjelder mange saker, men jeg skal trekke frem:

· Utbyggingen av Hamar som truer vernede bygninger og estetikk

· Kampen om Storhamar skole

For å fremtre som høflig så sier ordfører i Hamar at han forstår engasjementet, men overser totalt argumentasjonen i protestene. Verken han eller politikerne har gått i dialog med de som har engasjert seg og de har aldri vurdert tallmaterialet og argumentasjonen i engasjementene.

Det er jo både arrogant og fornærmende, og da må det være lov å være fornærmende tilbake?

Jeg har en forhistorie som deltager både i kommunestyre og formannskap. Jeg kom inn i kommunestyret i en tid hvor det var sammenslåing mellom Vang og Hamar kommuner. Folk i Vang var sterk imot sammenslåing og fryktet seg overkjørt av Hamar.

For å dempe gemyttene ble det valgt en ordfører fra Vang. Jeg forsto ikke helt konflikten mellom Hamar og Vang, men nå lurer om jeg sannelig på om noe henger igjen.

Busterud er fra Vang, og når man ser hvor lemfeldig han omtaler og behandler nedleggelsen av Storhamar skole, hvor respektløs han håndterer opphør av vernede bygninger og hvor lite engasjement han viser til bygningsetaten i Hamar kommune slik at de tillater det ene stygge byggeprosjektet etter det andre.

Alle disse handlingene kan indikere at han ikke bryr seg det døyt om innholdet og utseende til Hamar – at hans hjerte aldri har vært i Hamar.

Jeg har også jobbet lenge i Hamar kommune. Og jeg spør; hvordan er engasjementet til de kommunale lederne i Hamar?

Er de opptatt av Hamars ve og vel og innbyggernes beste? På mitt fagområde så har nåværende skolesjef tatt initiativ til nedleggelsen av det meget godt fungerende spesialpedagogiske teamet i Hamar, samt logopedtjenesten.

Ei heller ser skoleledelsen i kommunen verdiene i Storhamar skole. De har vel knapt vært der.

Så min konklusjon er: verken byråkratiet eller politikerne i Hamar bryr seg om innbyggerne i Hamar. De er i sin egen boble og gjør det som passer dem best.

Det er ikke medvirkning og medbestemmelse, hvis det man sier aldri blir tatt hensyn til.

Det hjelper ikke at man viser til nesten 200 høringsinnspill, hvis INGEN TING ENDRES!

Dersom man slutter å lytte til innbyggerne – for det er innbyggernes by – ikke politikernes eller byråkratenes by – så får man både politikerforakt og troen på demokratiet synker.

Det er ikke medvirkning og medbestemmelse, hvis det man sier aldri blir tatt hensyn til.

Sonja Sørgård

Det kommer et valg. Vi må ikke glemme hvem som står for hvilken utvikling av Hamar, hvem som har stemt hva og hvem som har brutt sine løfter i valget om 10 måneder.

Det har etter min mening vært fremført så gode argumenter med henhold til bevaring av Storhamar skole at det trengs ikke gjentas i mitt innlegg.