Man må på jobb. Man må raskt hjem. Middagen venter. Barn må kjøres. Barn må hentes. Man må på butikken. Man må kjøre foreldrene til legen. Man må på foreldremøter. Man må egentlig ganske mye for å få hverdagen til å gå opp. Og det går ikke buss hver gang. Tvert imot.

Stange er en kommune med store avstander, hvor mange av innbyggerne bor ute i grendene. For mange er bilen det eneste tilgjengelige alternativet for at hverdagen skal gå opp. Det å bo der kollektivtrafikken har få eller ingen avganger – det er krevende uten bilen. Eller for mange - rett og slett umulig.

Avgiftene vi har på bil rammer ekstremt hardt for de som ikke har noe alternativ til bilen. Bilen betyr frihet for de fleste og slik kommer det til å være i lang tid. Men med dagens avgifter – så har man mistet sin frihet og fått en betydelig vanskeligere hverdag. En avgiftskåt regjering må skjønne dette snart. Det går ikke lenger.

Omtrent halvparten av det vi betaler for en liter med bensin eller diesel går rett i statskassa. Og i tillegg må vi betale bompenger. Til og med trafikkforsikringsavgift, det som en gang var den forhatte årsavgiften må vi betale.

Noen påstår at bilen er luksus. Det er helt riktig - bilen er luksus for staten.

Vi i Fremskrittspartiet skjønner dette og vil fjerne avgiftene på drivstoff og rive ned alle landets bomstasjoner. Det alene vil gi flere tusen kroner i lavere utgifter for de som allerede har en tøff økonomisk hverdag.

Og staten - den klarer seg nok utmerket uten disse avgiftene.