Skattebetalerne kan ikke løse personalpolitikken i fordums storhet.
Det som ligger an til å bli en reisesommer for historiebøkene, risikerer å bli det med en bitter ettersmak. Passkollaps har skapt mer enn sommerfugler i magen for familier og andre som med rette synes de burde blitt informert langt tidligere om leverandørtrøbbelet.
Køer og kaos på flere store europeiske flyplasser har ikke dempet nervøsiteten.
Mange har i tillegg fått melding om at flyreiser de har booket for måneder siden, er avlyst eller endret til andre og ofte mindre gunstige tidspunkter, uten kompensasjon. Flyselskapet SAS har så langt kansellert 4.000 avganger i sommersesongen. Nå varsles streik fra 29. juni, etter at fagforeningene til pilotene har levert plassoppsigelse. Det kan ramme 45.000 reisende om dagen, skriver svenske DN.
Mange av dem er trolig norske ferierende.
Det er på sviktende grunnlag at SAS nå prøver seg på en nødmanøver etter et blodrødt kvartal og et årsregnskap med underskudd på over 6 milliarder. Det er ikke lenger skattebetalernes ansvar å løse personalpolitikken i en fordums storhet.
Flybransjen har overlevd covid på statens nåde. SAS fikk 1,5 milliarder i koronastøtte bare i Norge. Når svenske myndigheter varsler at det er slutt på kriseutbetalinger og ekstrainnskudd, bør det ikke overraske noen.
Heller ikke pilotene, som forbanner løsningen deres arbeidsgiver har tydd til ved å opprette underselskapene SAS Connect og SAS Link.
Spørsmålet er hvordan i all verden selskapet skal klare å rigge seg for et nytt målbilde, hvis de ikke får med sine ansatte på at de per i dag styrer mot kræsj.
