Skal det tiende året kommunen driver Prøysenhuset for alvor bli Alfs år?
Selv om ordfører Anita Ihle Steen (Ap) alt i 2013 satte som mål å få Prøysenhuset fast inn på statsbudsjettet, har lite skjedd i den retning.
Mens annen lokal kultur og frivillighet kjemper for både lokaler og tilgang til midler, har kommunen hvert år skutt inn betydelige beløp i det påkostede senteret. Underskuddet tikket inn til 11 millioner kroner i kommunebudsjettet i fjor – to millioner kroner mer enn i 2020.
Det kan være flere grunner til dét i et koronaår, og økt aktivitet med mer besøk er verdt å skryte av. Men da Prøysenhusets ønske for 2022 innebar å øke driftskostnadene åtte ganger mer enn inntektene skulle følge på med, blant annet til å ansette 4,5 nye årsverk, trakk Sp og SV i nødbremsen.
Ap tviholder på rattet.
Så hvordan forsvare slik pengebruk – uten å legge føringer som strammer livreima på Rudshøgda?
Et nærliggende svar, er at «prøysenmålet» igjen er representert rundt kongens bord.
Trolig har både Ihle Steen og rådmann Jørn Strand byttet ut Teskjekjerringa på nattbordet med Hurdalserklæringen. Eseløret er i så fall brettet inn ved siden der det står: «Gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til éin prosent.»
Når Trond Giske blir husket i Kultur-Norge, skyldes det ikke bare en dans på Bar Vulkan. Selv om dét havnet i skyggen en stund, er det verdt å minne om at han i sin tid ble kalt Mr. Én prosent. Ingen kulturminister før ham hadde satt så mye makt bak krava: Å sette av én prosent av budsjettet til kultur.
Det tok flere år, men i takt med at budsjettet til den rødgrønne regjeringen este, ble ikke kulturfeltet en salderingspost slik det pleide. Målet ga ekte penger å satse for. En økning på to milliarder 2005-kroner er det umulig å ikke bli imponert over.
Fra første intervju Anette Trettebergstuen ga da hun ble kulturminister i høst, har Prøysenhuset blitt nevnt. Likevel er det en brokete veg å komme inn på statsbudsjettet – bare spør alle som har prøvd.
Aps vilje til å fortsette pengedrysset over skatten på Rudshøgda vitner om sterk tro på Hamars første kulturminister – og hennes stolthet over sitt uttalte forbilde Alf.