Nærmiljølista Ottestad sliper ljåen fram mot neste års kommune- og fylkestingsvalg.
Ikke bare dundrer Tore Ketil Stårvik inn som ny leder. Lista har planer om å favne bredere enn Ottestad.
Stange er litt av en bastion for Arbeiderpartiet. Siden 1923 har partiet hatt ordførerklubba. Nærmere 100 år med makt er nokså spesielt, men i 2019 ble partiet utfordret av nykommeren nærmiljølista.
Ut fra intet kom de og hentet over sju prosent av stemmene, samtidig som Ap gikk tilbake 7,9 sammenlignet med 2015-valget. Det finnes ei liste til; Bygdelista, som med sine 2, 2 prosent i 2019 – en tilbakegang på mer enn fire prosent mot 2015, ikke ble noen stor maktfaktor.
Kompani Stårvik og Ravnaas trenger ikke se langt for å se at det er mulig å utfordre etablerte politiske strukturer.
Rett over Stangebrua har Einar Busterud og By- og bygdelista gjort dette i lang tid.
Med 34,4 mot Aps 23,1 prosent i 2019 er de en soleklar ener i Hamar.
Alt tyder nå på at Stange Arbeiderparti kan få en solid politisk utfordring ved neste års valg. Nærmiljølista rekker å pusse mye støv av skuldrene etter julingen i skolesaken innen den tid.
Det er fordeler og ulemper med politiske lister. På noen områder står de friere enn politiske partier, som må forholde seg til en organisasjon, og en helhet i en etablert partistruktur tuftet på et program.
Men dette kan også være listenes akilleshæl. Mangel på nasjonal og sentral forankring kan være et problem i større politiske saker der en alliert eller to i en sentral posisjon kunne vært kjekt å ha.
Er det de ørsmå konturene av et nytt politisk parti sprunget ut fra BBL i Hamar og nærmiljølista i Ottestad vi nå ser?
Eller i det minste en form for politisk samarbeid?
Listemakt har utfordret det sittende på Hedmarken før.
Og fått det til i valg.
