Mange vil føle på skuffelse og et behov for å gå i seg selv.
Mange vil føle på skuffelse, og noen får behov for å gå i seg selv, etter at det er klart at Hamar er ute av spillet om nytt sykehus. Med Sanderud i Stange som tomtevalg for et erstatningssykehus, virker det å være over for godt.
Skuffelsen er forståelig. Det meste som har kommet frem i den intense sluttrunden om konsept, har egentlig bygget oppunder bildet av at Hamar-divisjonen av Sykehuset Innlandet er i meget god stand. De får utrolig mye ut av lite.
Ikke bare drives det medisinsk behandling på topplan i den akterutseilte bygningsmassen; driften er også økonomisk ansvarlig og overholder mål og budsjettrammer – i kontrast til andre divisjoner.
Det er ikke der skoen har trykket.
Hamar har heller ikke manglet vekst, attraktivitet og utviklingstakt, trukket fram som helt vesentlig for fremtidig rekruttering til et sykehus. Når så få politikere, med et stort unntak for ordfører Einar Busterud (BBL), har stilt seg på barrikadene for å beholde sykehustilbud i Hamar, skyldes det altså noe annet enn sviktende argumenter.
Først og fremst er det nok en lojalitet til veven av kompromisser, lovnader og vedtak. Til det Mjøssykehuset opprinnelig skulle bli. Et stort regionsykehus, der pasienter har én vei inn, og skal slippe å reise mellom flere behandlingssteder ut ifra hvilken diagnose som skal utredes eller behandles.
I dag er det nok mange som skulle ønske de hadde vært mindre trofaste til den ideen. For folk i Hamar og Stange kan dét fort bli mønsteret, også i fremtiden.
For på siden av storsykehuset som skulle samle «alt», har det vokst fram en helt ny oppgavefordeling for konseptet Mjøssykehus ved Mjøsbrua.
Både Elverum og Lillehammer ligger an til å bli inngangsdøra til Sykehuset Innlandet for kommende generasjoner hamarsinger og stangesokninger.
Med det vi nå vet som bakteppe, er det vanskelig å tro på at Mjøssykehusmodellen skal koste 395 millioner kroner mindre å drifte i året i 2040. Tallet er nemlig «beregnet ut fra et overordnet perspektiv» og «kan påvirkes dersom forutsetningene endres».
Og nettopp dét har vist seg å være kronisk i denne saken.
