Etter to traurige 17. mai-feiringer preget av pandemi og begrensninger, er det endelig duket for en feiring av den gode gammeldagse sorten.
Med barnetog, korps, iskrem og grønt bjørkeløv.
Årets «comeback» for nasjonaldagen er spesielt. Ikke bare fordi vi har fått smake på på litt av den begrensningen som ligger i at vi ikke får feire – noe nordmenn ikke har kjent på siden krigen.
Men også i lys av den alvorlige situasjonen Europa og vi befinner oss i etter Russlands brutale invasjon av Ukraina.
Den generasjonen som husker krig her hjemme er i ferd med å gå ut av tiden. Det er ikke mange igjen som husker og kan berette om hvordan det var å få sin frihet fratatt på brutalt vis, med våpenmakt og vold.
Når vi nå ser dette rett utenfor dørstokken, er det en viktig påminnelse om at fredelig sameksistens og frie liv ikke er noe vi kan ta for gitt.
Og det som har skjedd i øst denne våren, viser dessverre at det er mer enn en klisjé forbeholdt 17. mai-taleren.
Nå ser det ut til at til og med værgudene kommer til å kaste både glans og velsignelse over årets 17. mai. Det er meldt sommervær i Sør-Norge. Rammen rundt ligger med andre ord an til å bli perfekt.
Vi har nå alle (minst) to gode grunner til å gå ut og feire nasjonaldagen slik vi pleier. På fredelig vis, uten militærparader.
Våre svenske og finske naboer har funnet tiden inne for å gå inn i den forsvarsalliansen Norge er en del av. De gjør det for å være trygge og stå samlet i en tid da det er behov for det.
Bare å komme ut av pandemien er en softis verdt. Det er ingen grunn til å bli sittende hjemme på nasjonaldagen denne våren.
Mer enn på lenge roper dagen på deltakelse for å vise at vi verdsetter våre verdier og vår frihet.
