I «gamle dager» var sommeren høysesong for omreisende varianter av svindel og tyveri.
At folk ble utsatt for den slags kriminalitet hørte nyhetsbildet til i det som gjerne ble omtalt som agurktida.
Uærlige hensikter endrer og tilpasser seg tiden vi lever i. Svindel og bedrag foregår i dag i stor grad digitalt.
Det er veldig fort gjort å bli lurt, og det er vrient for politiet å ta skurkene. De kan gjerne sitte ved en PC på andre siden av kloden.
De siste dagene har vi lest og hørt historier om alt fra svindlere som utgir seg for å være oslopolitiet, til inkassoselskapet Kredinor.
Og det er klart; får du en melding om at du har et inkassoselskap «i hælene», er det fort gjort å bli litt svett når meldingen kommer.
Kanskje tenker du at her gjelder det å gjøre opp for seg i en viss fart. Og dermed kan du fort være svindlet.
Det vi vet med stor sikkerhet, er at sjansen for at du ser pengene dine igjen, den er ikke stor.
Politiet mottar mange henvendelser og anmeldelser av svindel. De færreste av disse småsakene er det mulig å oppklare.
Får du en melding du er skeptisk til, eller et tilbud som er altfor godt, ja så bør varsellampene blinke. Sjansen er god for at du skal følge magefølelsen, og bare slette meldingen.
Nordmenn svindles årlig for flere hundre millioner kroner. Mye av dette er svindel relatert til e-poster og elektronisk kommunikasjon.
I en ideell verden skulle vi gjerne sett at politiet fikk tatt alle disse usynlige piratene.
Det ville, imidlertid, krevd helt andre ressurser enn det de fleste lands politi har til rådighet.
Så bunnlinja er at det er opp til oss selv.
Det er vi som må være årvåkne og kritiske.
Du jobber hardt for pengene dine.
Ikke la noen ta dem ved å lure deg.
