For så løst kan ikke garantier om fortsatt jobb til alle sitte.
Hvor lyse var utsiktene for tidligere kommunalt eide Stange Energi AUS da det havnet i private hender?
Trolig fins det ikke noe fasitsvar på dette.
Men mye tyder på at de som anbefalte et salg og de som kjøpte opp entreprenørdelen av energiselskapet, må ha hatt ulikt bilde av konkurranseevnen.
For ikke lenge etter oppkjøpet sa den nye eieren Dobloug-gruppen opp ni mann, og viste til at det ikke var økonomisk forsvarlig å ha så mange ansatte.
Et halvt år før hadde både de folkevalgte og de ansatte blitt fortalt at det ville bli mye å gjøre fremover, og at ingen skulle miste jobben selv om aksjene skiftet eier. At daglig leder selv gikk inn på eiersiden vitnet om stor tro på fremtiden. Selv forklarer han den overraskende og raske vendingen med at en del prosjekter i overtakelsesfasen nok var høyere verdsatt enn hva det faktiske resultatet ble.
Også 2021 viste seg å bli langt mindre lønnsomt enn man må ha forutsett.
Mange faktorer påvirker hva et selskap klarer å skape. I Stange Energi AUS var lønnsomheten på vei ned alt før salget. Men oppstarten med nye eiere høres ikke akkurat ut til å ha gjort det lettere å lykkes. Tidligere ansatte forteller i HA om «armer og bein» etter utflyttingen. De jobbet alene fra bilen og opplevde større avstand til resten av selskapet enn før. To ganger ble de varslet om at det kunne gå mot permittering, før de i stedet brått ble nedbemannet.
Det var neppe en slik personalbehandling de som jublet over nytt lokalt eierskap så for seg.
Ingen har bestridt oppsigelsene. Men saken viser at garantier om videre jobb ikke kan gis så skråsikkert.
