Hva har to år med korona-indoktrinering gjort med oss?
Med nyfylte beredskapslagre i kjellerboden og jodtabletter i matboksskuffen, har frykten for tredje verdenskrig gått fra å være science fiction-tema til å bli hverdagsprat i europeiske hjem. Også norske.
Lørdag er det på dagen to år siden regjeringen innførte de strengeste tiltakene i Norge siden den tyske okkupasjonen.
Unntakstilstanden under koronakrisen vendte oss først til å godta nye og inngripende lover på det verste med noen få timers varsel, og så til et helt nytt og polarisert debattklima.
Nødvendigheten av at flest mulig fulgte myndighetenes regler og råd, har til tider balansert hårfint og også bikket over den soleklare verdien av å stille kritiske spørsmål.
Hyppig endrede rammer for våre private liv har også skapt nye medievaner og et behov for å holde oss kontinuerlig oppdatert om hva som skjer.
Når krig har erstattet korona på dagsorden, er mange flere enn før åpne for å la time for time-utviklingen slippe tett på. Det korte perspektivet gjør oss som publikum sårbare for påvirkning. Man behøver ikke være konspiratorisk for å fastslå at det er sterke krefter som virker inn på evnen vår til å danne oss en egen mening – selv i fredstid.
Heldigvis er dette noe som her hos oss vekker et instinktivt ubehag.
Viljen til å forstå sammenhenger og selv kunne vurdere alt fra nyhetsmeldinger og livebilder der vi ikke alltid kjenner avsenders agenda, til sterke følelsesutbrudd som går viralt, viser seg å være høyst levende.
Allerede i invasjonens innledende dager ble norske bokhandler tømt for bøker om Russland, Ukraina og andre nasjoner med røtter i det gamle sovjet. Det gir god ballast når ukrainske PENs oppfordring til å boikotte russiske forfattere blankt avvises av alle som ser litteratur som kilde til kunnskap og kulturforståelse.
Nå må vi være like trygge på våre verdier i møte med sensur av medier. EUs formannskap vedtok sist uke å blokkere statlig kontrollerte nettsteder som Russia Today og Sputnik News for sine borgere. Den norske regjeringen vurderer ifølge Klassekampen det samme.
En slik sensur vil slik vi ser det være et nederlag for verdens mest pressefrie land.
