En gang var jordbæra ei stor næring på Hedmarken.
Vi hadde en egen jordbærfestival som trakk tusener til seg. Det var høytid da den lokalproduserte jordbæra endelig sto i butikker og salgsboder langs vegene.
Nå er det bare 15 produsenter igjen i gamle Hedmark fylke. For bare få år siden var de over 50. Jordbærprodusentene er en utdøende rase.
Årsaksbildet er sammensatt. Å produsere jordbær er jordbruk på øverste hylle når det kommer til risikonivå. Vær og sykdom er risikofaktorer. Dessuten skal bærene plukkes.
Norsk ungdom har for lengst forlatt jordbæråkrene, og østeuropeerne har – heldigvis – opplevd vekst og økt levestandard i sine hjemland, så de kommer heller ikke så mange som de gjorde før.
Så hva vil nå skje med den tradisjonsrike norske jordbæra? Går den fra å være et sommerlig folkeprodukt til å bli et kostbart innslag i kun de mest eksklusive butikker?
Priser på 50, 60 og 70 kroner for ei kurv ville vært utenkelige for bare for år siden. Akkurat som drivstoffpriser på 25 kroner literen.
Men det er hva jordbæra koster der ute nå.
Dessverre tror vi at høyere priser på bæra kan være med på å gjøre at mange nordmenn velger den bort, om den er aldri så god.
Samtidig må vi som er forbrukere ha dette helt klart for oss: den kostnadsøkningen vi som privatpersoner opplever, opplever også jordbærprodusentene.
Traktordiesel er dyrt, strøm er dyrt, de som plukker bæra skal ha ei anstendig lønn og gode arbeidsvilkår.
Ikke minst det siste er viktig.
Summen av alt dette er at jordbæra har sin pris. Og den er det vi forbrukere som betaler.
Jammen hadde det vært trist om vi sto der en sommer med kun importert jordbær.
