I 50 år har den nåværende teatersalen i Hamar Teater gledet hamarsingene med musikk, revy, teater og så mangt.
I en by der det nå er flere meget gode scener, og konkurransen er steinhard, klorer teateret seg fast – mye takket være den formidable Kippersund-gjengen, som jobber døgnet rundt for knapper og glansbilder, og knapt nok det, for å holde huset flytende.
Festiviteten, Gregers, Teater Innlandet og ikke minst Hamars glimrende kulturhus; det mangler ikke på tilbud til publikum i Hamar nå. Så har også de røde lampene blinket litt etter pandemien.
Billetter spaserer ikke ut dørene av seg selv om dagen, nye pandemivaner har – foreløpig – vist seg utfordrende å venne.
For kulturbyen Hamar er disse scenene en enorm berikelse. Om det hadde vært rom for dem alle om de ble drevet kun med det kommersielle i bunn, er vel heller tvilsomt. Det er ildsjelene og de ubetalte arbeidstimene som holder liv i mangfoldet.
Det kan synes som en skummel øvelse i en tid der publikum holder hardt i pengene sine.
Kulturarrangementene konkurrerer ikke bare med hverandre; de konkurrerer med økende rente og høyere kostnader på alt fra strøm til mat.
Summen er nok at mange har færre kroner å trille i retning av byens mange scener.
Det kan kanskje være greit for arrangørene å snakke litt sammen framover for å ikke utkonkurrere hverandre.
På bursdagskalaset for teatersalen skrøt ordføreren av institusjonen, og ga fortjent heder til Kippersund-familien. Det skulle bare mangle.
Heder alene, imidlertid, betaler ikke regninger, og det er nok også noe Hamar kommune kan ha bak øret framover om de vil være med på å sikre byens kulturmangfold.
